Min rolle som lat, evneløs diktatorbølle

Under overskriften ”Journalistleder må ut av PFU”, skriver pr-konsulent Anders Cappelen et leserinnlegg i Journalisten.no 8. november. Han mener undertegnede må ut av Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi jeg “mangler den nødvendige uavhengighet og evne til å sette seg inn i klagesaker som må forventes av PFU-medlemmer”.

Cappelen baserer sin kritikk på et par av mine uttalelser i utvalget under behandling av en klage fra NAV mot NRK Brennpunkts program ”Diagnose mens du venter”. Klagen var skrevet av Cappelen, og NRK ble felt for brudd på god presseskikk.

 For å ta påstanden om manglende uavhengighet og evne først: Jeg tør berolige Cappelen med at Norsk Presseforbunds styre er godt kvalifisert til å vurdere utvalgets evner og habilitet. Dersom de deler Cappelens syn, kan han trolig glede seg over at jeg snart blir erstattet av noen andre.

 Så til Cappelens konkrete begrunnelse for kravet om at jeg må ut.

Han viser til at jeg under PFUs behandling av klagen mot NRK gav uttrykk for at sekretariatets forslag til uttalelse var for streng. Jeg uttalte at NRK rett nok synes å ha gått seg vill i opplysningene og nyansene i saken, men at Nav etter min mening kunne bidratt mer til sakens opplysning.

 Dette synspunktet ble reflektert i den endelige og enstemmige uttalelsen, der det blant annet het:

”Det synes for utvalget som at Nav kunne gjort mer for å bidra til sakens opplysning, særlig når det gjelder informasjon om legene tilknyttet etaten, noe man i særdeleshet må kunne forvente av en stor offentlig virksomhet”.

Cappelen mener min smule kritikk av Navs håndtering av saken kun har to plausible forklaringer. Enten at jeg ser det som en hovedoppgave i PFU å forsvare dem jeg er tillitsvalgt for og/eller at jeg ikke har lest sakspapirene.

Begge deler er feil.

Ja, Anders Cappelen, jeg har et brennende ønske om å forsvare journalistenes og journalistikkens interesser. Men i motsetning til hva du later til å tro, mener jeg at det gjøres best ved å bidra til at saker som bryter med god presseskikk blir felt.

Om jeg har lest sakspapirene? Spør min kone. Også klager som er enda lengre enn en konsulentregning kan bli stor, blir lest. Om man så må ta natten til hjelp. 

Cappelen har også andre argumenter for at jeg må ut av PFU. Han viser til diskusjonen i utvalget som ble sendt på nett-tv. Der så han at representant for allmennheten, filosofen Henrik Syse, ”konfliktsky som han alltid er i PFU”, ikke turte å forfølge sitt eget synspunkt. Resultatet ble at ”Riber Sparre overkjørte Syse og fikk presset inn setningen om at Nav ikke hadde gjort nok for å opplyse saken”.

 Før Cappelen gjorde meg oppmerksom på det, var jeg ikke klar over hvilken makt jeg hadde i utvalget. Hvis journalistrepresentanten Martin Riber Sparre bare bestemmer seg for det, kan han ”overkjøre” selv en av Norges mest intelligente, veloverveide og taleføre menn. Og ikke nok med det! De fem andre i utvalget lar seg også lydig diktere til å vedta noe de ikke står inne for. Eller kanskje de heller ikke hadde lest papirene?

Men beklager igjen, Cappelen. Det er ikke helt slik PFU fungerer. Presseetikk, som etikk for øvrig, er ikke matematikk. Det er ikke sjelden saker befinner seg i grenseland mellom rett og galt, uten et åpenbart fasitsvar. Diskusjonene i PFU reflekterer dette. Argumenter for og imot brytes mot hverandre og til slutt enes man om en felles uttalelse.  Et medlem kan for øvrig ta dissens om flertallet har et helt annet syn. Men ett medlem kan altså ikke trumfe gjennom sitt syn i uttalelsen mot de andres vilje.

Men dette skulle vel man strengt tatt ikke behøve å fortelle en pr-konsulent og PFU-klageskriver som nylig triumferende konstaterte i Aftenposten at en klage kommer lengst med kunnskap om hvordan PFU tenker.

I tillegg til å påpeke min nærmest eneveldige makt i utvalget, spør Cappelen til slutt om jeg uansett burde vurdert å erklære meg inhabil i behandlingen av klagen mot NRK, der jeg har jobbet i syv år frem til 2006.  

Det har både jeg og utvalget vurdert. Ikke minst på min oppfordring i en annen sak der jeg deltok i behandlingen av en klage mot NRK Forbrukerinspektørene, en redaksjon jeg selv var en del av i to år. 

NRK FBI kunne nok i likhet med Cappelen ønsket at jeg ble funnet inhabil. For under behandlingen argumenterte jeg for at mine tidligere kollegaer i FBI burde felles. Det ble de.

Dog ikke fordi jeg befalte det, men fordi utvalget var enig.

NB: Debatten i denne saken foregår her