– Hvordan havnet du i journalistikken?
– Jeg skulle aldri bli journalist, drømmen var å bli lærer. Men jeg hadde underholdning og kultur som hobby. Jeg ramlet inn i Se og Hør som 19-åring via noen jeg kjente. Jeg var superivrig og ba om en sjanse, som jeg fikk. Det var faget, nisjen og nyhetsdrivet som tente meg. Jeg var veldig ivrig og ville vinne alle nyhetskriger og være den beste kjendisreporteren i Norge, sier Camilla Bjørn.
– Så søkte du deg til VG hvor du raskt ble landskjent gjennom TV 2-serien «Fete Typer»?
– Dokumentaren ble spilt inn i løpet av mitt første år i VG, og jeg kom mildt sagt dårlig ut av det. Jeg var naiv og hadde en barnslig glede ved jobben, fleipet mye og sa dumme ting som ble brukt i serien. Noe av det var tull, men det ble selvfølgelig forstørret, slik alle gode journalister ville gjort.
– Men det fine som skjedde var at serien skrudde på en bryter hos meg. Fra ikke å bry meg om det mer formelle aspektet ved jobben, fikk jeg plutselig lyst til å gjøre det riktige. Serien vekket et eller annet i meg, og etter det ble jeg veldig interessert i journalistikk. Jeg gikk virkelig en runde med meg selv.
– Den gang sa du at du ikke var journalist og at det var sjefene som tok seg av jus og etikk. Hvordan ser du på de uttalelsene i dag?
– Det er kanskje kjedelig for saken din, men til det siste tror jeg at jeg ble spurt om ett spesifikt manus med noen formuleringer som jeg var veldig usikker på. Og da var det sånn at jeg sa at dette var noe sjefene måtte gå gjennom. Så kommentaren var uheldig.
– At jeg ikke så på meg selv som journalist stemmer nok. Det kjennes flaut i dag, hehe. Men da bare henviser jeg til at jeg hadde en oppvåkning etterpå.
– Nå er du selv sjef og leser gjennom saker. Hvordan ser du på etikk i dag?
– Er du gal! Jeg er bevisst på det på alle måter. Heldigvis har jeg jobbet med sterke ledere og journalister i VG som beriker kunnskap og forståelsesbilde hver dag i åtte år. Og jeg har sittet i Skup-styret i snart to år nå, og har lært min lekse.
– Hva er det du skal gjøre i den nye jobben som sjef for VGs nisjenettsider?
– Jeg er redaksjonell leder for sitene samtidig som jeg er produkteier. Det er et begrep som kanskje hører hjemme i andre deler av organisasjonen vår, som under forretningsutvikling. Men det innebærer et helhetlig ansvar for produktene og utviklingen av dem. Som funksjonalitet og at vi tenker helhetlig forretningsmessig. Her kommer vi også inn på det kommersielle, men hovedsakelig handler det om innhold. Det er spennende og mye nytt i forbindelse med produkteierrollen. Og kanskje første gang noen sitter og gjør begge deler, selv om det er naturlig å se dem sammen.
– Er det kontroversielt?
– Det er klart det er en ny rolle når du skal sitte og tenke strategisk. Som en slags in-house entreprenør må du tenke mer business enn hva en redaksjonell leder gjør. Men jeg er veldig trygg på at det skal gå fint.
– Hvordan er en typisk arbeidsdag i den nye rollen?
– Først prater jeg med matsjefen og sjekker stoffmiksen på Godt. Sammen legger vi opp resten av uka, vinklinger, publisering og sosiale medier-bruk. Så er det gjerne prat og evaluering med eksterne leverandører. Deretter Skype-møte med Polen, hvor vi har et team med fantastiske utviklere som jobber med Godt og snart minMote. Vi diskuterer prioriteringsrekkefølger, forbedringer og ny utvikling som vi ønsker å få gjort frem i tid. Så er det møte med VG Mobil om noe vi skal integrere. Og kanskje er det noe med VG Helg i forbindelse med restaurantanmelderiet. Vi jobber med å videreutvikle minMote, så det blir mange møter med både Sonia (Huanca Vold, som er ansvarlig for nettstedet, journ.anm.) og forretningsutvikling. Også skriver jeg saker når jeg har tid. Det handler om kapasitet.
– Du driver utvikling av nye tjenester. Hva kommer?
– Det kan vi ikke si. Men vi jobber hele tiden med trelagsstrategien vår som er gratis, innlogging og eventuelt å ta betalt, som er det nye journalistiske pengehjulet. Det er essensielt når man jobber med nisjeprodukter.
– Nå skal Godt opp å stå, og jeg er stolt av at vi er en frittstående matside i motsetning til konkurrenter som for eksempel matprat, som er backet av opplysningskontoret for kjøtt og egg. Vi tar for oss mat, som er alt fra kultur, basalbehov og kuriosa. Også må vi ha snakkiser. Det tror jeg man må finne overalt.
– Men kanskje ikke akkurat «Maddes venninne skapte Twitter-kaos med dristig utringning», som under prinsessebryllupet. Jeg er kanskje ikke så stolt av den saken, men det var gøy. Men jeg klarte jo ikke holde meg unna bryllupet, så jeg var i Stockholm og jobbet som journalist. Jeg er litt overalt.
– Stemmer det at du er mest flau over en sak om at Mikkel Gaup i 2008 ga en diamantring til Kristin Spitznogle?
– Den var utrolig flau, men drit i det. Jeg har hatt noen øyeblikk, men jeg står inne for alt.
– Du har ledet kjendisseksjonen Rampelys i flere år. Hvorfor satset du på en lederkarriere?
– Det er noe jeg veltet inn i. Jeg husker at jeg steppet inn en del for en leder som var i permisjon. Jeg var nervøs, forsiktig og ydmyk. Men så gikk det greit. Også tror jeg noe ble vekket i meg fordi jeg hadde lyst til å kunne påvirke. Jeg brenner veldig for det jeg gjør. Og her er det muligheter for å påvirke hvordan ting skal være og hva slags journalistikk vi driver med. Ikke minst var det deilig ikke bare å jobbe med egne saker, men med mange andres. Du får lov til å jobbe med et enda bredere fagfelt innenfor en nisje. Men jeg har fortsatt masse å utrette som journalist, så jeg kommer tilbake som det senere.
– Hvor viktig mener du kjendisjournalistikken er?
– Jeg tror funksjonen til kjendisjournalistikken har forandret seg med årene. Og jeg er ikke sikker på om kjendisjournalistikkens definisjonsmakt lenger ligger i mediene slik det gjorde før. For med nettet og sosiale medier, og ikke minst kjendisenes evne til å manipulere disse instrumentene, er ikke lenger mediene hovedsentralen for den typen journalistikk. Og det byr på utfordringer i dag, i hvert fall for de store riksmediene som vil drive med det på alvor. De beste kjendissakene jeg leser i dag er en rå reportasje i Vanity Fair eller en bra nyhetssak fra Rampelys når de er på sitt beste. Eller når Dagens Næringsliv avslører at en haug med kjendiser har gått på en bilsmell i Drammen. Det syns jeg er god kjendisjournalistikk. Resten syns jeg er avleggs.
– Hvordan ønsker du å være som sjef?
– Jeg er lidenskapelig opptatt av det vi skaper. Og at det skal være gøy, lærerikt og at man får utvikle seg i den prosessen.
– Hvor henter du drivkraften som du stadig kommer tilbake til?
– Den har alltid vært der. Jeg tror det er fordi man er veldig glad i det man driver med.
– En kollega av deg sier du kan sende SMS-er klokka seks om morgenen?
– Ja. Ofte veldig tidlig eller seint. Alle jeg jobber med har på et punkt spurt «Camilla, sover du i det hele tatt». Nei, så flaut, hehe. Noen ganger tenker jeg «burde jeg sende denne meldingen nå, kanskje jeg skal vente en time?». Jeg myser så mye på telefonen at jeg har fått briller, hehe.
