Superveteranen Mette Bugge har fått et nytt liv som digital distributør

Fredag kveld er Mette Bugge (64) i sving på Skup-hotellet i Tønsberg. Hun forteller de frammøtte gravejournalistene hvordan de kan bruke de nye verktøyene og “Bli en Duracell-kanin i sosiale medier”.

– Vi må alle endre oss i dette yrket. Når jeg har klart det, så kan alle klare å bli en såkalt digital distributør, slår hun fast overfor Journalisten.no i forkant.

Noen dager tidligere var Aftenposten-journalisten i Sunnmørsposten og holdt to foredrag om hvordan hun jobber digitalt.

– Se her, hvor hyggelige tilbakemeldinger jeg fikk derfra, sier hun og viser Journalisten.no en rekke rosende innlegg på sin private Facebook-side.

Energi og inspirasjon

Bugge har jobbet sammenhengende som sportsjournalist i Aftenposten siden 1. mars 1978 og er nok ikke den typiske foredragsholderen for et slikt tema. Men hun formidler sitt digitale budskap med ungdommelig energi og inspirasjon.

På Skup befinner hun seg i sitt opprinnelige hjemfylke. Bugge er oppvokst i Sandefjord og har en fortid i Vestfold Fremtid i den såkalte blyalderen på 70-tallet.

– Da skrev vi på skrivemaskin uten strøm, tok alle bilder selv og jobbet i mørkerom med store, lange tanker med framkallervæske og fiks. Det var en god skole. Jeg elsket å fotografere. Men i Aftenposten fikk jeg ikke lov til å ta et eneste bilde, forteller 64-åringen.

Det endret seg for 15 år siden. Hun meldte seg umiddelbart da ledelsen etterlyste journalister som kunne tenke seg å begynne å fotografere. 10 av dem ble utstyrt med egne kameraer og sendt på fotokurs på Institutt for Journalistikk. Siden har utløseren på fotoapparatet og mobilen holdt seg varm hos Bugge.

– Det var ingen store protester blant de faste fotografene?

– Kanskje hos noen, men de fleste sa at de uansett ikke klarte å dekke alt. Jeg var svært ivrig, og fikk veldig god støtte fra kollegene. Etter hvert er det jo blitt helt vanlig at journalistene tar sine egne bilder.

Ble spydspiss

Like etter at han tiltrådte som sjefredaktør på tampen av 2013 lanserte Espen Egil Hansen et såkalt spydspissprosjekt i Aftenposten.

– Han sa at vi måtte løfte oss digitalt. En journalist fra hver avdeling skulle delta i dette spydspissprosjektet, og jeg meldte meg fra sporten. Det ble en øyeåpner for meg, om å tenke digitalt og nett først og bruke sosiale medier.

Etter litt småvegring skjønte Bugge fort at det ikke var noen katastrofe om sakene kun ble publisert på nett og ikke på papir.

Nå er veteranen på et vis tilbake til starten i yrkeskarrieren. Hun tar masse bilder ute på jobb - ikke minst med mobilen. Sakene sprer hun aktivt på Facebook, Twitter og Instagram, i et tempo og omfang som en tenåring kan misunne henne.

God spredning

– Jeg har over 4.000 følgere på Facebook og 3.000 på Twitter, som jeg har skjønt er veldig gode verktøy for oss journalister. Det er lurt å bygge seg opp med mange følgere der. Jeg bruker også Instagram aktivt, og Linkedin.  Snapchat er mer privat.

I tillegg satser Bugge bevisst på å kontakte relevante aktører, avhengig av temaet hun skriver om, og ber dem om å bidra til å spre sakene hennes i sosiale medier.

– Jeg skrev for eksempel en større reportasje for A-Magasinet om en kreftrammet kvinnelig sykkelrytter som hadde fått tilbakefall fem ganger. Da kontaktet jeg Norges Cykleforbund, Blodbanken, Aktiv mot kreft og Kreftforeningen, blant mange andre. De spredde saken.

Andre ganger har Bugge mobilisert Norges Idrettsforbund og andre organisasjoner og lag i idrettsmiljøet, og på den måten oppnådd ganske formidable lesertall.

– Jeg ble en selger av mitt eget stoff. En sak jeg skrev om Thea Mørk i Larvik Håndballklubb kom opp i 250.000 klikk. Det hjalp godt at jeg solgte den inn til Norges Håndballforbund, som hjalp til med å spre den, smiler Bugge.

Gøv løs på video

Drillingen i spydspissprosjektet ga gode resultater. Gjennom hele 2014 var Bugge blant de tre mest leste journalistene på digitale plattformer i Aftenposten. Deretter ble  hun  den første kvinnelige journalisten i Aftenposten som laget en video på mobilen via programmet Wevideo. Noe som har gitt inspirasjon til å blomstre videre i den digitale verden.

– Jeg bruker nesten ikke blokk og penn lenger. Mobilen brukes både til å fotografere, ta video og lydfiler, konstaterer hun.

Her er tre sentrale tips fra Bugge, til både gammel og ung i yrket:

• Man må endre seg i takt med den teknologiske utviklingen. Ikke sitt i et hjørne og overlat det til de yngste. Vær nysgjerrig, lær deg verktøyet og bli med på toget hvis du ønsker å fortsette i dette yrket!
• Let etter gode historier i miljøer der du ikke tror du vil finne dem. Selv bryr jeg meg om de små idrettene og finner mye stoff der. Ikke vær redd for å gå dine egne veier, istedenfor å følge strømmen av andre journalister.
• Man lærer verktøyene ved å prøve å feile. Det er veldig lærerikt å feile. Jeg er ingen digital guru, men følger med i ulike nettforaer som eksempelvis Helt Digitalt.

Les også fra Skup 2016:

Slik var Heidi Blake med på å felle Sepp Blatter

10 tips til «hverdagsgraving»

Stormark mener Furuly ikke har dekning for utsagn

Smekkfullt på gravekonferansen i Tønsberg

Kommentar: Butenschøns erkjennelser

Egenes: Fornærmende overfor alle de andre journalistene i DN

Werner: Tidspress fører til at vi blir «lurt»

Årsæther: Tror TV 2-Nyhetene vil fortsette, men kanskje ikke dagens omfang