Blogger

Doveggen Dagbladet.no

Da Heidi Nordby Lundes kronikk om sjåvinistisk oppførsel ble publisert på Dagbladet.no på fredag, raste de sjikanerende innleggene inn i kommentarfeltet forterte enn moderatoren klarte å slette unna. Kronikken handlet om at Nordby Lunde er lei av at kvinner må finne seg i å bli trakassert fordi de deltar i den offentlige debatten.

Tilbud og varer i journalistikken

Hvordan skal vi som av og til mener å ha stoff og nyheter å selge forholde oss til alle nedskjæringene i redaksjonene? Skal vi skrive ut sakene og gjøre dem ferdige for å få dem på?

I skyttergravene - igjen

Det har brutt ut krig på Facebook, mellom de som synes det skrives for lite om rakettene skutt ut av Gaza mot Sør-Israel, og de som synes det skrives for lite om bombingen av Gaza. Begge kan ha litt rett, på sin måte. Men det er åpenbart at det som mangler i den norske dekningen er en mer kritisk holdning til de underliggende premissene for denne siste eskaleringen.

Debatten vi snytes for

Debatten om prioritering i helsevesenet er snart over for denne gang. I løpet av et par dager nå vil den antageligvis bli parkert i en sidegate, uten at folk flest har fått tatt skikkelig stilling til de viktige spørsmålene. Den tabloidiserte formen på diskusjonen, der prislappen på et leveår framstår som kjernen i debatten, gjør at vi ikke får snakket om det som virkelig brenner.

Digital ketchup: «Oops, nå kommer det»

Siden nettavisenes start har digitaliseringen gradvis strupet finansieringen av mediene. Den tiden kan snart være forbi, og pengene kan strømme inn.

Skriv som f...

Legg merke til tittelen på dette innlegget. Den representer en nanotekst. De 11 første tegnene er nok til å få en idé hva dette handler om.

En gal, gal verden

Det ble tumulter i skolegården når noen dukket opp med et ferskt nummer av bladet En gal, gal verden. Året var 1993, vi var sjetteklassinger, sto i en mølje og leste med store øyne over skuldrene på hverandre: «Engel mistet vinge på hustak», «Fotograf var klinisk død i syv minutter og tok bilder fra Helvete» og «Mann med villsvinansikt gifter seg med skjønnhetsdronning».

Endringene i Grunnloven er godt stoff

Til tross for at et samlet Storting har interesse av å framstille sitt skjøre forlik rundt forholdet stat og kirke som historisk, har en del journalister vært nokså ukritiske vedrørende den offisielle framstillingen av grunnlovsendringene. Mange nordmenn har fått det inntrykket gjennom medier at Norge nå har fått en sekulær stat og en fri, evangelisk-luthersk kirke. Mange har også interesse av det gis inntrykk av at religionspolitikk i Norge nå vil basere seg på likeverd og likestilling.

En liten blomst etter prisfesten

Mediebransjen har nok en gang feiret seg selv. Dette årlige raset av priser bekrefter et selvbilde som mange mener er stort nok fra før. Jeg vil likevel benytte prissesongens høydepunkt til bare å dele ut min egen, lille symbolske blomst til en journalist som gjør jobben sin på en forbilledlig måte, og uten store fakter.

En bedre presse etter 22/7?

Terroren i fjor sommer og den pågående rettssaken er begivenheter som vil bli stående i norsk historie. Dekningen har selvsagt vært omfattende og vi har sett interessante utviklingstrekk i forholdet mellom medier og lesere/seere. Kanskje ett av resultatene av dette nasjonale traumet kan bli en mer åpen og demokratisk presse? 22. juli berørte oss alle, og medienes håndtering av saken har engasjert mange. Debatten om hva som er god og dårlig journalistikk har neppe noen gang vært mer levende enn i tiden etter 22. juli 2011.

Bruk miljøinformasjonsloven!

Når du er ute etter miljøinformasjon, bør du ikke kreve innsyn med offentlighetsloven i hånd. Bruk miljøinformasjonsloven! Flere bedrifter er omfattet av denne loven, og du kan kreve mer informasjon.

En jury nedsatt av Journalisten kåret for fem år siden miljøinformasjonsloven til «saken mediene glemte». Fortsatt er denne innsynsloven altfor lite brukt av journalister. En tankevekker på Pressefrihetens dag.

Redigert terror og rettssak

Dette er skrevet etter formiddagsmøtet første dag i rettsstatens oppgjør med terroristen ABB. Allerede i disse få timene av rettssaken har vi fått demonstrert hvor vanskelig det kan bli for mediene å redigere rettens forhandlinger. Mot slutten av formiddagens møte brast nemlig tiltalte i gråt. Det skjedde mens aktor viste retten en propagandafilm Breivik selv hadde laget. Filmen er publisert på Youtube, men norske medier valgte ikke å vise filmen.

Vesentlighetsknappen

Dagbladet lanserer i anledning rettsaken mot Anders Behring Breivik en «terrorfri sone».  Et noe malplassert navn på en knapp du kan trykke på i nettelseser’n din, slik at den filtrerer ut saker om rettssaken og Behring Breivik.

Kjendis-Breivik til fri kommersiell bruk

Kampen om å tvinge fram Breivik som en salgbar kjendis er over. Dagspressen vant en knusende seier, med oppsiktsvekkende god hjelp av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Mer Kony-propaganda

Nå i påsken ble oppfølgeren av KONY2012-filmen lansert. Den første filmen ble i løpet av få dager i mars sett av over 100 millioner. Den satte sosiale medier på hodet i engasjementet for å ta den ugandiske banditten.

Joseph Kony og hans bander har i over 20 år terrorisert Nord-Uganda. De siste årene har de vært fordrevet fra Uganda, men har fortsatt sine angrep, terror og kidnappinger i nabolandene Kongo, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.  

Mat for pressen: Omsorgsindustrien

Bjarne Håkon Hanssens pengegave til Kirkens Bymisjon er et overtydelig journalistisk hint: Sjekk ut de private, religiøse gigantbedriftenes forhold til stat og kommune.

Mediene forskjellsbehandlet ikke Frp

2011 var året da stadig nye overgrepssaker dukket opp i politikken. Av syv overgreps- og sexkjøpssaker i norsk politikk de siste ti årene, ble fem av dem offentliggjort i 2011 og begynnelsen av 2012. På oppdrag fra SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) har Retriever utarbeidet en medieanalyse av de syv sakene, og den er nå offentliggjort i forbindelse med årets SKUP-konferanse som starter i Tønsberg i dag.

Krig og fred og sånn..

Fagbladet Journalisten har vært på praksisbesøk i Aftenpostens utenriksavdeling, og jommen får vi ikke innsyn i et redaksjonsmøte i dette aller helligste. Hva vi ser er derimot nedslående, her sitter kjønnsstereotypiene løst, det trekkes fram en «skikkelig guttesak, med kart og tegninger av raketter» og den unge kvinnelige praktikanten får spørsmål om saker er «interessant for en ung kvinne».

Aylar og PFU

Aylar Lie har via sin advokat, John Chr. Elden, klaget inn Her og Nå til PFU for et forsideoppslag som bladet brakte i uke 10. Oppslaget hadde tittelen «Trøstet av Petter etter aborten», med stikktitlene: Nå snakker Aylar ut: - Forholdet til Atle Pettersen, - Forholdet til Northug, - Var gravid før jul.

VG som russeavis

Dagens «avsløringer» om Kristin Halvorsen kunne vært interessante. Når VG kjører krigstyper og full frontal på enkeltparti reduseres saken til studentoppgave.

SV-giganten har sammen med Solhjell delt ut penger til et vellykket prosjekt som hjelper skakkjørt ungdom. Måten det har skjedd på minner om sakene rundt Lysbakken. Utgangspunktet er da greit nok, dette er nyhetsstoff.

Rørt av delfiner og Afrika-banditt

Det handler om følelser. Derfor kommer strandede delfiner høyt opp i nyhetene, sammen med den afrikanske banditten og morderen Joseph Kony.

Begge nyhetene lå på skjermen i NRK1s Morgennytt fredag morgen, samtidig. Den ene i bilder, den andre i en bunnstripen om innslag som kommer.

Det andre fellestrekket mellom disse to nyhetene, er at begge er videoer hentet fra sosiale medier.

Krigsropet

Den er viral på twitter og facebook, den ønsker å redde verden med et svært sterkt budskap. Men den er en del av problemet.

Folk flest er menn

De fleste innbyggerne i landet vårt er norske menn på rundt 50 år. Det er svært få kvinner her til lands, og bare en håndfull innvandrere og barn. I alle fall om vi skal tro norske medier.

Fremtidens redaktøransvar

Hvorfor mener Norsk Journalistlag at Kulturdepartementet, som for tiden arbeider med en ny medieansvarslov, bør gi redaktøren et objektivt eneansvar for alt redaksjonelt stoff?

Spørsmålet her er hvem som skal ha ansvaret, og ta en eventuell straff, dersom et medium publiserer en ulovlig ytring, for eksempel krenker privatlivets fred.

Objektivt ansvar

Kosete lokalaviser

(Denne kommentaren sto på trykk i Tønsbergs Blad etter at avisen publiserte et 27-siders bilag med morsdagshilsner)