Når teknikken truer demokratiet

Jeg forstår journalistenes frustrasjon over arbeidsforholdene i Bergen tingrett under dekningen av Uppstrøm-saken. Selv om TV 2 ikke fikk medhold i sitt krav om omgjøring av vedtaket om lukket rett, skal de ha kred for å ha tatt saken videre.

Domstolen har et ansvar for medienes arbeidsforhold under pågående rettssaker. Dette innebærer ansvar for at mediene har god nok plass til å gjøre jobben sin, og at det er mulig å få med seg alt som sies og fremlegges i retten. I dommerhåndboka  (anbefaler alle journalister å lese denne, her finner dere mange gode argumenter for åpenhet i rettspleien), anbefales det å ha store nok rettsrom i mediefokuserte saker, mens Riksadvokaten uttalte følgende i et brev til Aftenposten i forbindelse med dekningen av Nokassaken i Stavanger tingrett: ”Under bevisførselen bør aktoratet også ta hensyn til journalistenes arbeidsmuligheter. Det kan for eksempel være aktuelt å tilrettelegge for fotografering av bevismateriale. Også dokumentbevis som leses opp i retten kan journalister ha behov for å ha en kopi av, for å kunne følge opplesningen, forstå innholdet og gjengi innholdet korrekt.” (…)- det bør ”vises forståelse også for pressens arbeidsvilkår.”.

Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvor håpløst det må være å skulle dekke en sak med videooverføring som skorter. Faren for misforståelser og feil i det som gjengis blir stor. Dette går utover kvaliteten på journalistikken. Dermed blir teknikken en trussel for demokratiet.

All ære til TV 2 for å ha tatt saken opp med domstolen. Ifølge TV 2.no jobbes det nå med å bedre kvaliteten på videooverføringen. I en kommentar til samme artikkel, opplyses det at lydproblemet er fikset. Det skulle bare mangle. Vi kan ikke godta at dårlige arbeidsvilkår, enten det gjelder dårlig lyd- og bildekvalitet eller for små lokaler, truer medienes viktige oppgave som rettsreportere og samfunnets rett til å vite hva som skjer i rettsalen.