Tøv og tull og tillit

Tillit har vært et stikkord for mediefolk den siste tiden. Først kom den faglig sett litt ubehjelpelig undersøkelsen fra Dinamo (på oppdrag fra det internasjonale selskapet Edelman). Deretter har det vært tilløp til debatt om folks “tillit” til mediene både i forbindelse med spørsmålet om fremtidig mediestøtte og i kjølvannet av presentasjonene av medietallene for 2010.

Noe av det vi blir minnet på er at journalister som yrkesgruppe generelt skårer omtrent like lavt på generelle tillitsmålinger som bruktbilhandlere, reklamefolk og politikere. Akkurat det er jeg ikke vært så bekymret for. Budbringeren av de dårlige nyheter har aldri høstet jubel. Det har heller ikke de som med inkvisitorisk iver går løs på samfunnets uheldige sider, eller for den saks skyld søker å bringe frem mer eller mindre uvesentlige opplysninger om kjendisers gjøren og laden.

Men å selge – eller måle – tillit i bulk er uansett resultater en mindre interessant øvelse. Aftenpostens sjefredaktør vil trolig ha bare begrenset nytte av å vite hvilken tillit “publikum” har til “mediene”. Derimot vil hun ha meget stor interesse av å vite hvilken tillit Aftenpostens faktiske og potensielle publikum har til nettopp Aftenposten. Det er da også grunnen til at de enkelte mediehus og konserner gjennomfører sine egne tillitsundersøkelser. Men de måler tillit hos dem som faktisk har kjennskap til hva de driver med og hvordan de løser oppgaven. Det gir andre resultater enn Dinamos, for å si det sånn.

Jeg er redd for at generelle spørsmål om “tillit” lokker folk til å svare på tillit til medier de strengt tatt ikke forholder seg så aktivt til. Det har begrenset verdi. Samtidig er det åpenbart at “mediene” som sådan, og vi som skal representere journalister og redaktører, må jobbe enda mer aktivt for å øke forståelsen for den rollen vi har påtatt oss og det oppdraget som ligger i bunnen av de rettigheter vi påberoper oss. Dersom det  fester seg et bilde av at det vi driver med stort sett er tøys og tull, så vil vi ha et kollektivt problem, samme hva slags tillit det enkelte medium måtte ha hos sitt eget publikum.