Taushetsplikt om anonyme kilder

Svenske journalister har taushetsplikt om identiteten til anonyme kilder. Norge må få like gode kildevernregler. Dagens kildevern må suppleres med mer vidtrekkende bestemmelser om anonymitet og etterforskningsforbud.

Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) har utarbeidet en oversikt som viser at nesten 100 land i verden har regler om pressens kildevern, enten i landets konstitusjon eller i lov. Sverige med sitt ”meddelarskydd” er det landet i Europa som har gitt kildevernet sterkest beskyttelse.

I svensk rett har journalister som hovedregel taushetsplikt om anonyme kilders identitet. I tillegg suppleres reglene av et etterforskningsforbud, noe som innebærer at domstolen eller andre offentlige myndigheter som hovedregel ikke har rett til å foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. Straff kan benyttes hvis etterforskningsforbudet brytes. Vernet går altså lenger enn det vi er kjent med fra norsk rett, hvor kildevernet kun er formulert som en rett for journalister til å nekte å oppgi sin kilde, og ikke en plikt.

Den sentrale begrunnelsen for dagens kildevernregler er ønsket om en fri og åpen informasjonsformidling og meningsdannelse. Avsløres kilder som i fortrolighet har meddelt opplysninger til pressen, vil det kunne tørke ut journalistenes informasjonskanaler og undergrave medienes samfunnsrolle. Antall kilder skjæres ned, informasjonen ensrettes, antall debattanter reduseres og informanter holdes borte fra den offentlige meningsutveksling. Det rettslige vernet er etablert for at mediene skal kunne fylle rollen sin som vaktbikkje.

Etter terrorangrepene 22. juli er det dessverre flere som har tatt til orde for å stramme inn anonymitetsretten. For mest mulig fri og ubegrenset debatt om ethvert forhold av samfunnsmessig karakter er det virkemiddel som best kan hindre maktmisbruk, og som kan sikre at de formelle institusjoner fungerer i samsvar med demokratiske intensjoner. Begrunnelsen for kildevernet kommer derfor særlig til uttrykk i situasjoner der samfunnet befinner seg i en unntakstilstand, eller når krisetider ellers gjør det nødvendig.

Ny teknologi og lovgivning de siste årene har ført til sterkere press på journalistikkens arbeidsvilkår her i landet. Et eksempel på dette er åpningen for større bruk av politiets skjulte tvangsmidler. At myndighetene går bakveier og avdekker kilders identitet der anonymitet er lovet, innskrenker journalisters muligheter til uhindret å kunne innhente og motta viktig samfunnsinformasjon i fremtiden. Med en svensk ordning vil vi derimot ivareta kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 om at kildevernet også gjelder overfor andre offentlige myndigheter enn domstolen.

Utvidet kildevern utdypes i NJs høringsuttalelse om ytringsfrihet og medieansvar i en ny mediehverdag (NOU 2011:12).