Viktig privatlivsdom i Strasbourg

Åpner trolig for Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæthers sak om bryllupsfotograferingen kan havne i EMD.

Etter en dommeravgjørelse som har strukket seg over 15 måneder er det i morgen (7.2) klart for avsigelse i to viktige saker i Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dommene kan komme til å få stor betydning for utfallet i den såkalte bryllupsfotosaken som ble fremmet for EMD i 2008 etter at ekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther i Høyesterett tapte for Se og Hør etter at bladet, uten samtykke, publiserte bilder av parets bryllup på Tjøme i august 2005.

Det er ganske uvanlig at EMD behandler to saker under ett. At disse sakene dessuten ble gjort til gjenstand for storkammeravgjørelse viser med all tydelighet at Strasbourg har ønsket å presisere og utdype innholdet i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 (vern om privatlivets fred) satt opp mot retten til frie ytringer (artikkel 10). Helt siden domstolens avgjørelse i den såkalte Caroline-dommen i 2004 har det rast en heftig debatt i europeiske pressekretser.

Særlig britisk presse har vært i harnisk over at ytringsfriheten etter 2004-dommen har innskrenket muligheten for å publisere bilder av kjente personer i offentlige omgivelser uten at hensynet til ”offentlig interesse” underlegges sterk vekt. Underholdingspressen, som jo etter hvert omfatter store deler av mainstream britisk presse har oppfattet dette som et altfor sterk inngrep i deres publiseringspraksis. Siden Caroline-dommen er det avsagt en rekke dommer i britisk høyesterett som har gått i pressens disfavør (flere nasjoner i Europa, deriblant Storbritannia og Norge, forpliktet seg på slutten av 1990-tallet til å gi Strasbourg-dommer avgjørende betydning for landenes rettspraksis).

Blant de mer omtalte av disse er Murray-saken (J.K Rowling) der en sønn (født i 2003) av forfatteren av Harry Potter-bøkene etter en omfattende rettsprosess vant en sak mot Big Pictures Ltd (opprinnelig var også Sunday Express saksøkt, men denne delen av saken ble forlikt i forkant av Court of Appeal-behandlingen). Mange britiske kommentatorer har påpekt at Court of Appeal har endret holdning i privatlivsspørsmål som følge av Caroline-saken.

I morgen faller dom i det som antakelig heretter kommer til å bli kalt Caroline 2-dommen. Prinsessen og hennes mann, Ernst August von Hannover har gått til Strasbourg etter å ha tapt en sak i tysk høyesterett mot Frau im Spiegel for et oppslag i forbindelse med bilder tatt under et opphold i St. Moritz mens Carolines far, fyrsten av Monaco, var kritisk syk. Tysk rett mente fyrstens helsetilstand gjorde prinsessens opphold i St. Moritz til et tilfelle av tilstrekkelig offentlig interesse til å kunne publisere bilder av datteren på skiferie.

I den andre saken der EMD feller dom er resultat av at tysk presse har tapt i Høyesterett. Det dreier seg om Axel Springer AG som opprinnelig publiserte en artikkel (i 2004) i Bild om en tysk TV-stjerne som hadde blitt arrestert i besittelse av kokain (TV-kjendisen var kjent for rollen som politimann i en populær kriminalserie). Året etter brakte Bild en ny artikkel etter at mannen var hadde erkjent nok et tilfelle av kokainbesittelse. Tysk rett fant at saken ikke hadde tilstrekkelig offentlig interesse til at mannen kunne identifiseres i pressen.

Mange har vært forundret over at Bryllupsbilde-saken har måttet vente i nærmere fire år på behandling i Strasbourg. Riktignok har EMD en venteliste på godt over 100.000 saker, men det kan ikke forklare hele utsettelsen. Så vidt jeg kjenner til var retten innstilt på å behandle Lillo-Stenberg/Sæther v. Norge for lenge siden, men har villet vente til storkammeret (som utgjøres av 11 dommere) har behandlet Axel Springer og Von Hannover v. Tyskland for på denne måten å få et bredere rettskildegrunnlag.

At dommerne har drøftet dommen i hele 15 måneder understreker trolig også grundigheten i dommeravgjørelsen, kanskje også en omfattende dissensavgjørelse. Uansett er det nå på tide å få satt et endelig punktum for saken til Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Norsk Høyesteretts har i saken, etter mitt skjønn, i altfor liten grad lagt vekt på spørsmålet om offentlig interesse, men har i stedet henfalt til en drøfting av spørsmålet om krenkelsens natur. Retten har også, igjen etter mitt skjønn, tatt altfor lett på at fotograferingen av bryllupet ble gjort i skjul (på lang avstand). I stedet for å la dette aspektet komme saksøkerne til gode har retten pussig nok heller sett på dette som en sympatisk handling som sparer bryllupsdeltakerne for inntrengende oppførsel fra pressens side.  Flere enn meg har reagert på avgjørelsen, spesielt er det grunn til å nevne Jon Wessel Aas’ grundige kritikk av dommen.