Journalistene mindre venstrevridde enn før

De tre siste kullene på journalistutdanningen i Oslo og Volda er blitt saumfart med lupe når det gjelder både politiske holdninger, personlig og faglig bakgrunn, yrkesetiske og andre standarder. Undersøkelsen som ledes av professor Rune Ottesen ved Høgskolen i Oslo, skal legges fram senere i vinter, men på et seminar i Volda i dag fikk deltakerne et første innblikk i hva våre framtidige journalister mener, tror og syns.

Høgskolelektor ved Høgskulen i Volda, Jan Fredrik Hovden, la fram tall som viste en klar politisk dreining hos studentene. Taperne er SV, RV og Venstre, mens den store vinneren er Arbeiderpartiet som går fram fra 12,8 prosent i 1988 til 29,4 prosent nå. Høyre går svakt tilbake, mens Fremskrittspartiet, som forrige gang ikke engang ble registrert, nå i hvert fall er kommet opp i 1,7 prosents oppslutning.

Studenter med erfaring

Ellers viser undersøkelsen at journalistskolestudentene ikke kommer helt uforberedt til skolen. 54 prosent har hatt jobb som journalist før og 29 prosent har jobbet som journalist i mer enn ett år.

Framtidens journalister kommer for øvrig fra pent møblerte hjem. 17 prosent er barn av foreldre med journalistisk bakgrunn, og svært mange har foreldre med akademisk utdannelse. Kvinnelige journaliststudenter utgjør en slags kulturelite som i mange tilfeller har en far som arbeider i kulturlivet eller kreative fag.

Mannlige studenter utgjør pengegjengen i det mange av dem har fedre som sitter i lederstillinger i næringsliv, stat og politikk.

Edle motiver

På spørsmål om hvilke motiver som gjør at dagens studenter søker seg til mediene, er det så edelt at man nesten blir rørt. Bare noen ganske få (under ti prosent) søker etter en trygg arbeidsplass, god lønn, høy status eller kjendisstatus.

Slik stemmer dagens journaliststudenter (tall for 1988 i parentes):

Arbeiderpartiet 29,4 (12,8)

SV 26,0 (38,5)

RV 7,9 (10,1)

Høyre 10,2 (9,1)

KrF 9,0 (KrF/Sp 5,5)

Sp 0,6

V 13,6 (23,9)

Frp 1,7 (0,0)

Andre 1,7 (0,0)

Tvert imot oppgir studentene at deres motiv for å søke seg til mediene er at det er en variert og levende jobb, man får arbeide med stoff man er interessert i og man får være kreativ (alle tre over 75 og 80 prosent).

Studentene har også klare meninger om hva de ønsker å jobbe med. Over 75 prosent av kvinnene ønsker å jobbe med feature, men feature skårer også høyt blant menn. Kultur er på neste plass, der kvinnene igjen skårer veldig høyt.

Det er imidlertid påfallende at økonomi og næringsliv, forbrukerstoff og populærvitenskap skårer forholdsvis lavt (under 20 prosent).

Anne Grosvold forbilde

Studentene fikk også spørsmål om de hadde noen forbilder, og Anne Grosvold i NRK kom på en suveren førsteplass, men også Sissel Benneche Osvold, Knut Olsen og Fredrik Skavlan skårer høyt.

Studentene har også høye tanker om hvilke egenskaper en god journalist bør ha: Grundighet, nysgjerrighet, samfunnskunnskap, språkteft, menneskekunnskap og rettferdighetssans rager høyt. Mindre viktig er det å ha respekt for autoriteter og en viss kynisme.

Hva skal på førstesiden?

Studentene ble bedt om å vurdere en rekke forskjellige nyhetsoppslag og rangere dem som mulige førstesideoppslag. Her foreligger det svar fra nesten alle i første kull (over 100 studenter), og så kan noen og enhver gjøre seg tanker om studentenes muligheter på jobbmarkedet:

Én prosent mente at nyheten om at Demi Moore kommer til byen fortjener førstesiden! Og tilsvarende mente bare en prosent at nyheten om at en lokal skjønnhet stiller opp i Playboy for en halv million hører hjemme på førstesiden. Derimot ville 50 prosent ha en nyhet om oppsigelser i en industribedrift på front og 26 prosent prioriterte nyheten om et planlagt nynazistisk treff i byen.

Men får de jobb?

Det spørs om så mange ville få jobb i VG, Bergensavisen eller Nordlys med slike holdninger. Men det er ikke så nøye. Journaliststudentene ønsker seg jobb i Aftenposten og NRK, de. «Den gamle tante» i Akersgata er tiltrekkende for nesten 50 prosent av studentene, og da er også studenter på radio og fjernsyn regnet med.

Førstevalget for journaliststudenter på avislinjen er å jobbe i riksavis, deretter regionavis. Veldig få ønsker å jobbe i lokalavis som førstevalg.

Ellers er det interessant at blant fjernsynsstudentene er det ingen sperre mot å jobbe i kommersielt tv selv om NRK fortsatt er mest tiltrekkende. Når det gjelder radio derimot, er NRK helt enerådende. Bare én ønsket å jobbe i P4 eller Radio 1.