Kritikk av anonyme advokater

En rapport om Orderudsaken kritiserer journalistenes bruk av anonyme kilder. Særlig når kildene er sentrale aktører i saken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Lars Arve Røssland og Svein Brurås har skrevet rapporten «Aktører, strategier og relasjoner i mediedekningen av Orderudsaken» på vegne av SKUP og Norsk Journalistlag. De har ikke vurdert kvaliteten på det som ble publisert om saken i mediene, bare måten journalistene jobbet på.

De er jevnt over fornøyde med medienes arbeid, men kritiserer de tette båndene mellom krimjournalistene og forsvarsadvokatene. I rapporten påstås, og delvis påvises, det at advokatene lekket avhørsopplysninger og var kildene til de aller fleste eksklusive oppslagene om Orderudsaken i VG, Dagbladet, TV 2 og NRK. Romerikes Blad, som tidvis var nyhetsledende i saken, benyttet seg mer av lokale kilder, ifølge rapporten.

Mange anonyme kilder

Røssland og Brurås mener forsvarsadvokatenes aktive rolle i forhold til journalistene er en viktig del av selve Orderudsaken - det dreide seg om å vinne opinionen og gi sine klienter troverdighet - og at den derfor burde vært satt lys på av mediene selv. De stiller spørsmål ved at forsvarsadvokater får anonymitet, for eksempel, hvis de lekker fra et politiavhør der bare avhøreren, den avhørte og vedkommendes advokat er til stede.

«Brukes kildebeskyttelsen her som den er ment, til vern av personer som bringer fram viktig samfunnsinformasjon som ellers ikke ville komme fram? Eller brukes den til noe helt annet, for eksempel å hindre innsyn i journalistenes arbeidsmetode? Eller kanskje i advokatens arbeidsmetode?», spør Røssland og Brurås.

De viser til Woldsdal & Partnere sin undersøkelse for Advokatforeningen og Riksadvokaten fra 2001, som viste at de store avisene hadde mellom 30 og 50 prosent anonyme kilder i Orderudsaken og spør om forsvarsadvokater egentlig trenger anonymitetsbeskyttelse.

NRK sa nei til sokken

Men også journalistenes forhold til politiet og statsadvokatene blir gransket i rapporten.

Bakgrunnen for VGs eksklusive oppslag «Her er drapsmannens sokk», der politiet la fram et sentralt bevis eksklusivt for VG, blir nøyde gjennomgått. Her kommer det blant annet fram at Dagsrevyen takket nei til saken, fordi politiet krevde «et oppslag som er i tråd med politiets ønsker».

Dagbladets intervju med statsadvokatene Thue og Maurud blir kritisert, fordi det var nøye planlagt og styrt av de to - med den hensikt å få minst mulig oppstyr omkring det faktum at deres tiltaleinnstilling ble avvist av Riksadvokaten. Statsadvokatene var svært fornøyde med Dagbladets journalist, som «lot oss nesten redigere det han skrev».

Fest på Tostrup

Og for bare å understreke de gode forbindelser mellom Orderudsakens involverte, var journalistene, forsvarerne, statsadvokatene, ja til og med dommer Tor Langbach, til stede på en «avslutningsfest» på Tostrupkjelleren da forhandlingene i Nes herredsrett var over. Langbach sier til forskerne:

- Ja, jeg var der. Det hadde jeg ingen problemer med. Dommen var allerede ferdig skrevet. Journalistene hang jo rundt meg som klegger. Men det eneste jeg sa til dem var at dommen var på 27 sider.

Ellers forteller rapporten at Dagbladets Jørgen Tangnes kjørte daglig med advokat Morten Kjensli til retten, at daværende VG-journalist Erik Tumyr var på seiltur sammen med advokat Steinar Wiik Sørvik sommeren før trippeldrapet skjedde og at TV 2-journalist Per Asle Rustad var i advokat Tor Kjærviks 50-årsdag.

- Ja, det var jeg. Og Kjærvik var i 40-årslaget mitt, sier Rustad i rapporten - som legges fram på SKUP-seminaret i morgen.

Powered by Labrador CMS