Graver uten spor

Paul Myers er en av BBCs mest erfarne nettresearchere og har blant annet bistått BBCs flaggskip innen undersøkende dokumentar, Panorama, med å skjule sine elektroniske spor. Under helgens Skup-konferanse innviet han norske gravejournalister i noen av triksene sine.

– En av mine favorittsider for undersøkende research på nett er WayBackMachine. Her kan du finne endringer i en webside, noe som kan være veldig nyttig, blant annet har jeg brukt den til å avdekke formuleringer som har blitt endret over tid, sa Myers.

Et eksempel han nevnte var hvordan en muslimsk organisasjon hadde moderert utsagnene sine om jøder over tid og fjernet enkelte veldig krasse formuleringer om denne folkegruppen.

Mange fotspor å følge

De elektroniske fotsporene vi etterlater oss gjennom vår databruk kan være en gave for gravejournalister.

– Selv et blankt Word-dokument inneholder dine innloggingsdetaljer og informasjon om når du installerte datamaskinen. Bruker du Word-kommandoen «track changes» vil dokumentet inneholde informasjon om alle endringene du har gjort, forklarte Myers, og la til:

– Hvis du åpner et Word-dokument i Notepad, kan du for eksempel bruke gratis programmet DocuScrubber for å analysere programmet. Det vil gi deg en liste over dokumentets forfattere og også fjerne informasjon om deg selv.

En annen av de mer åpenbare tingene Myers mente mange overså, var hvor mye nyttig informasjon man kan få ved å google e-postadresser. – E-postadresser er knyttet til en unik identitet, så her kan man finne mye informasjon, sa Myers.

Skjul egne spor

Men de fotsporene som kan være nyttige for journalister å følge på nett, kan selvsagt også benyttes av dem som undersøkes. MyIP.dk gir deg din IP-adresse, men man kan også skrive inn et domene og slik få greie på nettstedets IP-adresse.

Det har vært situasjoner hvor Myers har gått langt for å hjelpe BBCs journalister å skjule sporene sine, spesielt når de har etterforsket terrorister og andre tvilsomme grupperinger.

– Det finnes flere måter å skjule seg på nett. Du kan ta på deg solbriller og en stor mørk frakk også på nett, f.eks. ved å bruke en side som megaproxy.com. Siden vil besøke nettsider for deg slik at IP-adressen din ikke kan spores, sa Myers.

Ikke fremstå som for suspekt

– Det finnes folk som vil bli veldig skeptiske når de ser megaproxy, akkurat som de vil bli det hvis du møter opp i en bank i mørke solbriller og en stor mørk frakk. Derfor anbefaler jeg å bruke noe ganske anonymt som f.eks. AOL for farlige undersøkelser. For de aller mest sensitive undersøkelsene jeg har gjort, brukte jeg en innleid datamaskin og PoBox.co.uk som internettleverandør fordi den ikke krever at du identifiserer deg, fortalte Myers.

Han rådet også tilhørerne til å utgi seg for noe som ikke sto langt fra en selv. – Jo nærmere til det du kjenner du utgir deg for å være, jo mindre sjanser for å gjøre feil, sa Myers.

Hvem skjuler seg

Når det gjelder å spore hvem som står bak hvilke nettsider, sa Myers at Whois er det første, og i mange tilfeller det eneste, stedet man må sjekke ut.

– Normalt, hvis de som registrerer siden har lyst til å beholde den, vil de være ærlige når de registrerer seg på Whois, sa Myers.

Han trakk også fram måter å gjøre omvendte søk, for eksempel søke på amerikanske telefonnumre for å finne en adresse, og muligheten til å gjøre historiske domenesøk på domiantools.com, som riktignok koster penger.

Myers notater fra foredragene han holdt på Skup, finner du her. Lenker og beskrivelser for nettsidene han nevner finner du på ResearchClinic.co.uk.