Lønnskalas i Klassekampen

– Alle er veldig fornøyd. Dette er tidenes beste lønnsoppgjør i Klassekampen. Det avhenger litt av hva som skjer andre steder, men jeg vil tro at vi nå krabber et godt stykke opp på den sentrale lønnsstatistikken, sier Anders Horn, leder av redaksjonsklubben.

De lokale forhandlingene resulterte i et tillegg på 40.000 kroner til alle, pluss 10.000 kroner ekstra til hver av mellomlederne. Dermed har ledelsen i Klassekampen fulgt opp tidligere antydninger om et betydelig lønnsløft for sine ansatte.

Tilleggene for de redaksjonelle medarbeiderne inkluderer resultatet av det kommende sentraloppgjøret mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening.

Hadde et lønnsproblem

Klassekampen kan glede seg over rekordopplag og mye ros for sin redaksjonelle satsing, men det lave lønnsnivået er blitt et stort problem for avisa. I fjor opplevde redaktør Bjørgulv Braanen at hver fjerde redaksjonelle medarbeider sluttet eller gikk ut i permisjon. Braanen definerte selv lav lønn som en viktig årsak til mannskapsflukten.

– Vi er hardt rammet, og vurderer både betydelige lønnsløft og styrking av staben. Spesielt er det viktig for oss å ha mellomlederstillinger som det går an å leve et langt liv i, uttalte Braanen til Journalisten i november 2007.

Han fikk det som han ville. Redaksjonsklubben aksepterte å lempe ytterligere på det tidligere hellige prinsippet om likelønn i Klassekampen.

– Vanskelig å si nei

– Vi har sagt at vi ikke vil diskutere økt differensiering av lønningene før de alle fleste er kommet opp på et anstendig lønnsnivå. Det er ikke til å legge skjul på at hvis vi hadde fått det helt som vi ville, så hadde vi fordelt mellomledernes ekstratillegg på alle. Men samtidig er det ikke urimelig at mellomlederne har noe høyere lønn. I sum konkluderte klubben med at det er vanskelig å si nei til et slikt oppgjør, sier Horn.

Han forteller at forhandlingene, som ble avsluttet i forkant av påsken, var av kortvarig karakter. Mye av tiden gikk ifølge Horn med til å diskutere ledelsens ønske om en økt differensiering mellom journalister, typografer og merkantilt ansatte.

– Redaksjonsklubben ble enig med de andre klubbene om å hindre større forskjeller oss imellom. Det er viktig at alle føler seg like verdsatt. Det endte med like store tillegg til alle gruppene, sier Horn.

Nærmer seg 400.000

Gjennomsnittslønna for journalistene i Klassekampen har nå passert 360.000 kroner (fast pluss variabel lønn) i året, mens mellomlederne vipper over 380.000. Lønnstilleggene gjelder fra 1. mars.

Fortsatt gjenstår det for redaksjonsklubben og avisledelsen å forhandle om innholdet i lokalavtalen. Ulempetillegg og andre variabler justeres opp seinere, i tråd med det sentrale oppgjøret. Også her vil det med andre ord dryppe noen nye kroner på de ansatte i Klassekampen.

– Nå gjelder det at opplagssituasjonen og økonomien i Klassekampen fortsetter å bedre seg, slik at ikke årets tillegg spises opp av dårlige oppgjør i årene som kommer, sier Anders Horn.

Flere tidligere løft

– Vi ønsket å få til et betydelig lønnshopp i år, og det ser ut som partene på huset er sånn noenlunde fornøyd med resultatet, er den nøkterne kommentaren fra Bjørgulv Braanen.

Han har også tidligere bidratt til solide lønnsoppgjør i Klassekampen. I fjor sommer oppnådde journalistene et gjennomsnittlig tillegg på rundt 20.000 kroner, inkludert det sentrale oppgjøret. I 2002 ble redaksjonsklubben innvilget et lønnsløft på hele 33.000 kroner per medlem, en suveren førsteplass i mediebransjen det året.

Likevel er det langt opp til gjennomsnittlig lønnsnivå for NJ-medlemmer i Oslo. Mens lønna til Klassekampens journalister i snitt lå på 320.000 kroner i fjor, inkludert overtid, lå NJ-snittet i Oslo på 517.690 kroner (2006-tall, inkludert alle typer tillegg).