Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Sjokk og forvirring preget Dagbladet i forrige uke. Fortsatt er det store spørsmål ved årsaken(e) til at Aasheim plutselig valgte å overlate roret i Havnelageret til andre. Ingen skjønner helt hvorfor det skjedde nå. Bare hun selv og noen få innvidde kjenner hele sannheten.

Anne Aasheim er bortreist og gir ikke flere intervjuer for tiden. Hun begrunnet sin avgang med at satsingen på kultur og debatt ikke ga gode nok resultater.

Nyheter

Redaksjonsklubben retter nå blikket fra kjølvannet etter Aasheims avgang og inn mot framtiden. Klubbleder Turid Næss og styremedlem Halldor Hustadnes slår fast, uten å ville kritisere Aasheims prioriteringer i rene ord, at Dagbladet må satse mer på nyhetsarbeidet.

– Dagbladet er en glimrende plattform for nyheter, debatt og kultur. Vi er sterke på debatt og kultur, men må legge enda større ressurser i nyhetsarbeidet. Vi må satse bevisst og ha vilje og evne til å lage nyheter, sette dagsorden og være god på de store sakene, sier Hustadnes.

Klubben trekker fram fire klare krav til en ny sjefredaktør: Mot, vilje, gjennomføringskraft og journalistisk erfaring.

– Vi vil ikke ha en ryddegutt, men en avisleder med drifkraft og journalistisk visjon. Det er åpenbart kandidater på markedet, og vi trenger jo bare én, sier Næss og Hustadnes.

Slapp oppsigelser

Parallelt med etterdønningene fra Aasheims beslutning om å forlate den kriserammede Dagblad-skuta, har klubbene gjennomført drøftinger om eventuelle oppsigelser.

– Nedbemanningen av nettutgaven er nå løst uten oppsigelser. Drøftelsene om papiravisen fortsetter, og vi har stor tro på at vi også kan komme i mål der ved hjelp av frivillighet og naturlig avgang, sa Næss til Journalisten onsdag.

Utenrikskoordinator Mentz Tor Amundsen (64) har fartstid i konsernstyret siden 1998, og har dermed vært Dagblad-ansattes representant blant offiserene på broen hos eieren Berner Gruppen. I 1990, den gang som leder av redaksjonsklubben, sto han i spissen for forhandlingene med den ferske sjefredaktøren Bjørn Simensen om søndagsavis. Dagbladet ble den første betydelige, norske avis siden 1919 som utkom sju dager i uka.

Strakk seg

Ledelsen måtte strekke seg langt overfor Amundsen og de øvrige klubblederne, blant annet i form av velvoksne lørdagstillegg. I de gode årene på 90-tallet og første del av det siste tiåret nøt mang en reporter og deskmedarbeider godt av disse. Satsene er nå nedjustert som følge av opplagskrisa Dagbladet har vært rammet av de siste fem årene.

Nå er Dagbladets søndagsutgave i fare, skal vi tro analytikere. Den tapte 18,5 prosent av opplaget sitt i tredje kvartal 2009 og ligger nå på rundt 90.000 eksemplarer. Håpet at det nye miniformatet skal lokke flere til å kjøpe.

Amundsen har ikke noen umiddelbar frykt for at babyen han var med på å unnfange skal dø.

– Nei, egentlig ikke. I forhold til mange andre aviser er opplaget akseptabelt.

Ledermytteri?

I korridorene snakkes det om at Aasheims sorti også skyldtes et uakseptabelt press fra eierne om å skifte redaksjonell kurs for den tradisjonsrike, radikale kulturavisen. De første dagene etter Aasheims avgang ble det spekulert rundt påstander om at konsernledelsen og styremedlemmer nærmest hadde gjennomført et mytteri mot Aasheim – ovenfra.

Samme dag som Aasheim gikk av, uttrykte klubben bekymring over at sentrale ledere i konsernet og avisen skal ha forsøkt å blande seg inn i redaksjonelle vurderinger. Dette avviste konsernsjef Tore Stangebye i et brev til redaksjonsklubben.

– Vi oppfattet at det var skjedd et forsøk på å gripe inn i den redaksjonelle uavhengigheten. Det aksepterer vi ikke. Nå har vi fått forsikringer om at det ikke var ment slik, og det er vi glad for, sier Hustadnes.

Innkalling

Ifølge Journalistens kilder skal Aasheim ha fått en innkalling på e-post til et møte med Stangebye, som også er styreleder i Dagbladet. Flere andre ledere skulle delta: Administrerende direktør Terje Wibe, Jan Lindh, styremedlem i både Dagbladet og eieren Berner Gruppen og konsernredaktør John Arne Markussen. Det ble imidlertid ikke noe av møtet.

Aasheim skal ha oppfattet innkallingen og temaet for møtet som et så dramatisk inngrep i redaktørgjerningen at hun ikke hadde annet valg enn å trekke seg.

Sjokkert

Ifølge Markussen ble han og de andre lederne måpende vitne til at Aasheim forsvant ut døra.

– Avgangen kom som lyn fra klar himmel på alle, inkludert meg og Stangebye. Man må tro Anne på det hun har sagt om hvorfor hun valgte å fratre, sier han.

Seinere uttalelser fra Stangebye, Aasheim og flere kan tyde på at Berner-konsernet var i ferd med å evaluere Dagbladets journalistiske strategi og at eierne har ønsket en justering av profilen. Noen har også snakket sammen om svenske Expressen. Etter halvert opplag, hentet avisa seg kraftig inn det siste tiåret ved å ta kampen opp med rivalen Aftonbladet på områdene nyheter, sport og underholdning.

I brevet til redaksjonsklubben avkreftet Stangebye at han har vært involvert i en gruppe som arbeidet bak Aasheims rygg med redaksjonelle valg og Dagbladets profil.

– Ukjent

Også Markussen, som sitter i styrene for Dagbladet og DB Medialab, sier det er helt ukjent for ham at noen skal ha gått bak ryggen på Aasheim.

– Ser du i ettertid at det har skjedd ting som Aasheim kan ha oppfattet som et overtramp i forhold til redaktørplakaten?

– Det må i tilfelle hun svare på. Fra mitt ståsted er Stangebyes brev dekkende. Det sentrale poenget er at mange, inklusive Aasheim, over lang tid har vært meget urolig for opplagssituasjonen. Det skulle bare mangle at ikke styret, utgiver og eier interesserer seg for slike spørsmål.

Amundsen sier at han ikke har registrert noe initiativ for å endre Dagbladets profil.

– Det er mulig at et slikt initiativ har vært innom styret i Dagbladet, men dette har overhodet ikke vært behandlet i konsernstyret.