Nye ti­der and­re bil­der

Tor­ry Pe­der­sen har in­gen pro­gram­er­klæ­rin­ger om fo­to­jour­na­lis­tik­ken så kort tid et­ter at han til­tråd­te som an­svar­lig re­dak­tør, men er opp­tatt av at nett­brett som iPad er gode verk­tøy for vi­su­elt drev­ne his­to­ri­er.

Hans kol­le­ga Hå­kon Bo­rud i Tøns­bergs Blad sier at fo­to­jour­na­lis­tik­ken opp­le­ver en re­nes­san­se med nye me­di­er, og sær­lig på grunn av bret­te­ne. Ny­hets­le­der med an­svar for foto i Ber­gens Ti­den­de, Anne Britt Kil­vik, me­ner en fort­satt ut­vik­ling og for­bed­ring av fo­to­jour­na­lis­tik­ken må være vei­en å gå, ikke minst for å gjø­re fo­to­jour­na­lis­te­ne bed­re i stand til å for­tel­le den gode his­to­ri­en. Også hun ser helt and­re mu­lig­he­ter på nett­brett, ikke minst fler­me­di­a­le sa­ker.

Ter­je Brin­ge­dal, VG-fo­to­graf og le­der i Pres­se­fo­to­gra­fe­nes klubb, er li­ke­vel ikke udelt for­nøyd.

– Jeg var vel­dig hap­py for nett­bret­te­ne da iPad kom for noen må­ne­der si­den, men nå er jeg mer be­kym­ret. I dag får le­ser­ne i for stor grad bare et ut­valg av det sam­me stof­fet du fin­ner i pa­pir­avi­sen. Den vers­te støy­en er bor­te, men det le­ve­res lite eget stoff la­get spe­si­elt for tav­le­ne. Du får de sam­me bil­de­ne som i pa­pir­avi­sen, og så noen eks­tra. Det hol­der ikke, me­ner han. 

Kva­li­tet sel­ger

– Kva­li­tet har egen­ver­di, sier Brin­ge­dal. Det er der­for avi­se­ne sat­ser på ma­ga­si­ner i hel­ge­ne, når folk har mer tid. Det er også der­for alle vil ut på nett­brett. Der blir bil­de­ne, både vi­deo og still­bil­der, en helt an­nen opp­le­vel­se. Det må vi ut­nyt­te, sam­ti­dig som vi må kjen­ne me­di­ets egen­art. Mens pa­pir­avi­sen er død da­gen et­ter, gir bret­te­ne in­ter­ak­tiv mu­lig­het til å slå opp i det som er skre­vet før, og sjek­ke re­fe­ran­ser.   

Han me­ner folk er vil­li­ge til å be­ta­le for gode ar­tik­ler og gode bil­der, men det stil­ler også stør­re krav til fo­to­gra­fe­ne selv. 

– Nor­ske fo­to­gra­fer er slett ikke gode nok, og har sær­lig mye å lære om mul­ti­me­di­er og vi­deo­fo­to­gra­fe­ring, fort­set­ter Brin­ge­dal. Vi må bort fra for­vreng­te vidvinkelopptak på vi­deo, være mer opp­tatt av mo­ti­ve­ne og hva de kan for­tel­le. Vi må gi bil­de­stof­fet stopp­ef­fekt, det må være let­te­re å opp­fat­te. Der­for må vi kun­ne bru­ke for­skjel­li­ge bil­de­språk i en his­to­rie på 12 bil­der. Vi må lære oss film­språk an­vendt på still­bil­der.

Han er også redd for at uen­ga­sjer­te, etab­ler­te fo­to­jour­na­lis­ter sper­rer for de man­ge nye og en­ga­sjer­te.

– Det er de unge frem­ad­stor­men­de fo­to­jour­na­lis­te­ne som vil ber­ge fo­to­jour­na­lis­tik­ken. Men man­ge av de etab­ler­te er blitt «fei­te, fas­te og før­ti». De må få ut fin­ge­ren, de har stop­pet ut­vik­lin­gen i norsk fo­to­jour­na­lis­tikk.

PK-le­de­ren me­ner at DN, den rosa pa­pir­avi­sen, er le­den­de i lan­det på fo­to­jour­na­lis­tikk.  

– Men også Af­ten­pos­ten sat­ser, jeg tror de vil svin­ge seg opp til nye høy­der. Driv­kraf­ten er kva­li­tet: Det vi­ser at sat­sing gir re­sul­ta­ter, og at pen­de­len også kan svin­ge den vei­en, sier Brin­ge­dal.

Fot mye vel­væ­re

Lin­da Bournane Engelberth er blant dem som me­ner en­ga­sje­ment hen­ger sam­men med kva­li­tet. Hun har job­bet fri­lans i fle­re år, men de­ler seg nå mel­lom blindernstudier og halv stil­ling som fo­to­graf i Klas­se­kam­pen.  

– Jeg sy­nes den ster­ke fo­ku­se­rin­gen på livs­stil, vel­væ­re, gir mind­re plass for gode re­por­ta­sjer og do­ku­men­te­ren­de fo­to­jour­na­lis­tikk. Men det er også gode unn­tak, for eks­em­pel Da­gens Næ­rings­liv. Da jeg bare job­bet som fri­lan­ser, tjen­te jeg bra, men da var det bed­re ti­der. Nå er pri­se­ne la­ve­re, det er van­ske­li­ge­re å leve av å være fri­lan­ser. Jeg or­ker ikke være med på usik­ker­he­ten, og bare bli kas­tet ut i sa­ker jeg ikke har noe en­ga­sje­ment for.

Engelberth fikk sti­pend av Fritt Ord til et do­ku­men­tar­pro­sjekt om nor­ske asyl­mot­tak i 2007. 

– Det er mitt eget valg å tje­ne mind­re, og job­be med egne ting. Med en­ga­sje­ment leg­ger vi også mer tid i job­be­ne, det blir mer kva­li­tet av det.

Lan­ge fotodokumentarer

Aleks­an­der Nor­dahl er man­nen som har an­svar for bil­der og il­lust­ra­sjo­ner på rødt pa­pir i DN. Han vi­ser til at DN har både vil­je og øns­ke om å bru­ke plass på fo­to­do­ku­men­tar og bil­der.  

– I DN lør­dag tryk­ker vi like gjer­ne en 10–15 si­ders bil­de­do­ku­men­tar som ho­ved­sak, som en 10–15 si­ders gravesak, hvis vi me­ner det er god jour­na­li­stikk. Man­ge jour­na­lis­ter kom­mer med sa­ker vi sat­ser bil­de­mes­sig på, men vi har også fo­to­gra­fer som vi kob­ler skri­ven­de jour­na­lis­ter på. Folk uten­for vet at vi bru­ker mye plass på bil­der, så jeg får man­ge hen­ven­del­ser fra fri­lan­se­re og by­rå­er. Det hand­ler både om sa­ker som er fullt fer­di­ge, og ide­er til re­por­ta­sjer de vil gjen­nom­fø­re, og som vi be­ta­ler.   

– DN bru­ker mye plass på bil­der, vi vil fort­set­te med det, og tør bru­ke mye plass på fo­to­jour­na­lis­tik­ken. Vi bru­ker også plass til bildedrevne re­por­ta­sjer midt i uken. Det kan være livsstilssaker, Et­ter børs el­ler uten­riks­stoff, gjer­ne tre til fem si­der. Det skjer nes­ten hver dag. 

– Men mye spal­te­plass ale­ne er vel ikke nok? Dere får også skryt for den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten. Hva er hem­me­lig­he­ten? 

– Vi har for­and­ret bil­de­leg­gin­gen av klas­sis­ke DN-sa­ker, og fyl­ler ikke spal­te­ne med kje­de­li­ge bil­der av menn i slips. Vi har 13 fo­to­jour­na­lis­ter på rødt pa­pir, de har svart bel­te i å se et­ter an­ner­le­des bil­de­ut­trykk på pres­se­kon­fe­ran­ser med tra­di­sjo­nell næ­rings­livs­jour­na­lis­tikk. Dyk­ti­ge fo­to­gra­fer kan vi­sua­li­se­re og har jour­na­li­stik­ken i rygg­mar­gen. DN gjør det bra på pa­pir, og jeg tror at krea­ti­ve fo­to­jour­na­lis­ter, god pre­sen­ta­sjon og en dyk­tig desk bi­drar til det­te, sier Nor­dahl. 

– Norsk jour­na­li­stikk er spe­si­ell. Det som skil­ler oss er den ster­ke kob­lin­gen mel­lom tekst og bil­der, den fin­ner du ikke man­ge and­re ste­der enn i Nor­ge og Sve­ri­ge. Det­te kjen­ner vi også fra den klas­sis­ke tab­lo­id­jour­na­li­stik­ken: Har du ikke et bil­de, så har du in­gen sak.

– Du får møte de men­nes­ke­ne jour­na­lis­ten skri­ver med inn­le­vel­se om, og mot­satt – du får teks­ten til det gode bil­det, og his­to­ri­en til de sam­me per­so­ne­ne. Der­for er jeg op­ti­mist på veg­ne av fo­to­jour­na­lis­tik­ken i Nor­ge. 

– Det som skjer nå med nett­brett er minst like vik­tig som inn­fø­rin­gen av far­ge­bil­det, hev­der han.

Klikk­mag­net på byen

I lo­kal­avi­sen er også kvan­ti­tet en styr­ke. Tøns­bergs Blad har også en brettutgave de ut­vik­ler, og et svært be­visst for­hold til hva de slip­per i sine uli­ke ka­na­ler. 

– Vi har ald­ri le­vert så mye bil­der som nå, sier fotoleder Per Gil­ding. Han har job­bet i avi­sen i 26 år.

– For oss er det vik­tig å iva­re­ta lo­kal­avi­sens styr­ke, nær­he­ten til le­ser­ne, sier Gil­ding.

– Den­ne hel­gen ar­ran­ger­te vi for eks­em­pel bar­ne­ski­renn for mel­lom 600 og 800 un­ger, og har lagt ut bil­der av hver enes­te på nett. Lig­nen­de al­bum la­ger vi i for­bin­del­se med Slotts­fjell­fes­ti­va­len, lo­ka­le mo­sjons­løp og and­re ar­ran­ge­men­ter. Det­te ge­ne­re­rer enormt med klikk. 

– En an­nen type fo­to­jour­na­lis­tikk som er vik­tig for oss som lo­kal­avis, er «Ute på byen», der vi fo­to­gra­fe­rer og in­ter­vju­er folk som hyg­ger seg ute i hel­ge­ne. Vi har hver helg rundt 100.000 si­de­vis­nin­ger på det­te, sier re­dak­tør Hå­kon Bo­rud.

– Pa­pir­avi­sen har fått mer fea­tu­re i hver­dags­jour­na­lis­tik­ken. Folk rek­ker ikke over alt i hel­ge­ne. Samtidig skri­ver vi ikke len­ger om bil­ulyk­ker i pa­pir­avi­sen. På net­tet kan vi være mer ak­tu­el­le. Vi me­ner klar pri­ori­te­ring er en vik­tig år­sak til at vi de sis­te ti må­ne­de­ne har økt fra 18.000 til 30.000 dag­li­ge le­se­re på nett.

Job­ber fler­me­dialt

Bo­rud me­ner fo­to­jour­na­lis­tik­ken har ut­vik­let seg kraf­tig bare på få år. 

– Slik den fun­ger­te bare for 5–6 år si­den vil­le den vært død om vi gjor­de det sam­me i dag. Men vi har iv­ri­ge fo­to­gra­fer som er opp­tatt av fa­get, og alle job­ber fler­me­dialt. De ras­ke ny­he­te­ne, selv med mo­bil­ka­me­ra, og de sto­re sa­ke­ne det lig­ger mye ar­beid bak, er to si­der av fo­to­jour­na­lis­tik­ken som er like vik­ti­ge for oss. 

Tor­ry Pe­der­sen er også opp­tatt av god fo­to­jour­na­lis­tikk. 

–  Vi har man­ge gode bil­der i VG, men litt for man­ge «gub­ber på stub­ber». Vi bør ha stør­re am­bi­sjo­ner om å vri oss mer mot re­por­ta­sje­leg­ging og for­tel­le his­to­rie­ne mul­ti­me­dialt. Det­te må fo­to­gra­fe­ne be­hers­ke. De må skjøn­ne der og da om det er still­bil­der el­ler vi­deo som for­tel­ler his­to­ri­en på bes­te måte. Jeg sy­nes vi har sett man­ge spen­nen­de ini­tia­ti­ver i VG i det sis­te som lo­ver godt. 

– Er det det­te folk vil be­ta­le for? 

– Hehe, nå har jeg ikke tenkt å bli le­gen­da­risk for å ha svart dumt på det spørs­må­let el­ler fast­slå at vi bare tren­ger ti da­ta­ma­ski­ner i ver­den. Me­di­ene sli­ter ennå med den di­gi­ta­le for­ret­nings­mo­del­len. Vi er i en tid­lig fase, der vi må prø­ve ut me­di­ets mu­lig­he­ter. Tav­le­ne kom til Nor­ge med iPad 30. no­vem­ber i fjor. På de tre må­ne­de­ne som er gått, har det skjedd mye mer med de iPad-ut­ga­ve­ne enn det skjed­de med nett­avi­se­ne tre må­ne­der et­ter at de ble lan­sert. VG har vel hel­ler ikke vært mest til­ba­ke­len­te av de nor­ske me­die­hu­se­ne når det gjel­der nett­brett. 

Ser­vi­ce­av­de­ling

Pe­der­sen er også opp­tatt av ini­tia­tiv fra VG-fo­to­gra­fe­ne.  

– Vi må er­kjen­ne at vi kan­skje har sett på foto i for mye som en ser­vi­ce­av­de­ling iste­den­for en av­de­ling som selv pri­ori­te­rer hva de skal re­por­ta­sje­leg­ge. Vi har stoff hver dag der jour­na­lis­ter be­stil­ler fo­to­graf. Mens vi i mind­re grad tar ut­gangs­punkt i at fo­to­jour­na­lis­te­ne kom­mer med en his­to­rie el­ler et tema de vil re­por­ta­sje­leg­ge, og så kob­ler på en skri­ven­de jour­na­list. Der har vi en vei å gå.

Slik vi kjen­ner tav­le­ne i dag, er de gode verk­tøy for vi­su­elt drev­ne his­to­ri­er. Og smart­te­le­fo­ne­ne er blitt vik­ti­ge ny­hets­for­mid­le­re. Men vi er sva­ke for å ten­ke at dis­se me­di­ene ute­luk­ken­de ap­pel­le­rer til hjer­nen og hjer­tet. Vi har ikke for­stått av at dis­se me­di­ene også i stor grad ap­pel­le­rer til fin­ge­ren. 

Den etab­ler­te me­die­bran­sjen har åpen­bart gjort en tab­be, for­di vi ikke for­står godt nok ennå hvor­dan fin­ge­ren er na­vi­ga­tør når vi bru­ker me­di­et. 

Mu­lig­he­ter i Ber­gen

I Ber­gens Ti­den­de er brettutgaven frem­de­les un­der ut­vik­ling, og fotoleder Anne Britt Kil­vik vil hel­ler snak­ke om mu­lig­he­te­ne enn om kon­kre­te pla­ner. 

Hun sier at fo­to­jour­na­lis­tikk må være en vik­tig del av det nye me­di­et, og ser fram til å ut­nyt­te avis­hu­sets kom­pe­tan­se på still­bil­der, vi­deo og gra­fikk. Hun rår over 15 per­so­ner i fo­to­av­de­lin­gen, in­klu­dert bil­de­re­di­ge­re­re. BT har også fem vi­deo­jour­na­lis­ter med TV-bak­grunn, som i dag job­ber på nett. 

– Vi er kjent for den gode fo­to­jour­na­lis­tik­ken, vi kan ut­vik­le og for­bed­re den. Det må være vei­en å gå, tror hun. 

Fast an­sat­te el­ler fri­lan­se­re?

Kil­vik me­ner at fo­to­jour­na­lis­tik­ken må være med i ar­bei­det fra tid­lig i idé­ut­vik­lin­gen for at en sak skal bli best mu­lig. Der­for er hun glad for å ha en såpass stor fast stab.  

– Det er van­ske­lig å få til gode ar­beids­ru­ti­ner hvis det hele ti­den er nye folk, vi job­ber ak­tivt med ar­beids­for­men. Fo­to­gra­fe­ne vil gjø­re en bed­re jobb hvis de kan del­ta mer. Du får et ei­er­skaps­for­hold til sa­ken du job­ber med i team. Nå job­ber vi mye mer på sikt, og in­vol­ve­rer folk. Det gir kva­li­tet, og kan van­ske­lig skje uten at folk er i hu­set. 

Mar­te Chris­ten­sen har vært fri­lan­ser i ti år, og opp­le­ver de sis­te to åre­ne som knall­tøf­fe. 

– Jeg kom til­ba­ke fra mam­ma­per­mi­sjon i mars 2009, midt i fi­nans­kri­sen. Da opp­lev­de jeg at alle dø­rer var stengt, og kol­le­ger mis­tet job­ber. Jeg tror ikke kol­le­ger som har vært fast an­satt i 10–15 år for­står hvor van­ske­lig det kan være å kom­me seg inn for en fri­lan­ser el­ler en ny­ut­dan­net. Jeg måt­te se et­ter gode al­ter­na­ti­ver  som gjor­de at jeg kun­ne fort­set­te å job­be med fo­to­jour­na­lis­tikk, der­for tok jeg del­tids­jobb som fotolærer ved si­den av fri­lan­sin­gen.  

– An­be­fa­ler du ele­ve­ne å be­gyn­ne i yr­ket?

– De er hel­di­ge som kom­mer nå, de kom­mer til en ny tid, og har tek­no­lo­gi­en i hen­de­ne på en helt an­nen måte enn vi som bare er 10–12 år eld­re enn dem. De unge kom­mer til et vin­du for fo­to­jour­na­lis­ter, hvis mu­lig­he­te­ne blir ut­nyt­tet. Men jeg leg­ger ikke skjul på det er tøft, så jeg sier de bør være 110 pro­sent tent for å vel­ge det­te yr­ket.

Spiss­kom­pe­tan­se

I DN har de fast an­sat­te fo­to­gra­fe­ne mye er­fa­ring, og det er en vik­tig res­surs. Men de ser også ver­di­en i å bru­ke spe­sia­lis­ter blant fri­lan­se­re. 

– Jeg tror ikke for­hol­det mel­lom fri­lan­se­re og fast an­sat­te vil end­re seg mye. Vi tren­ger beg­ge de­ler, sier Nor­dahl. 

– Det hand­ler om én ting: God jour­na­lis­tisk teft, å være en god jour­na­list. Det er eks­trem­sport å dri­ve fo­to­jour­na­lis­tikk for næ­rings­li­vet. De er­far­ne kan mye om den kom­plek­se hver­da­gen i bran­sjen, og had­de ikke de vært her, vil­le vi ald­ri fått det til. Et langt liv i pres­sen er eks­tremt vik­tig for kil­der og nett­verk i næ­rings­li­vet. Vi har fo­to­gra­fer som de skri­ven­de jour­na­lis­te­ne kom­mer til for å få kon­takt med de bes­te kil­de­ne.

Nor­dahl er også opp­tatt av å la folk hol­de på med det de er gode til, også om de ikke er an­satt. 

– Vi send­te Tho­mas Klei­ven, som had­de vært ut­plas­sert hos oss som fotojournaliststudent, til å lage vår ski­gui­de. Det gjor­de vi for­di han had­de spiss­kom­pe­tan­se på å kjø­re ski og fo­to­gra­fe­re det som få and­re.

Stor fo­to­av­de­ling

I VG får de høre av uten­land­ske kol­le­ger at de må ha «ver­dens stør­ste av­de­ling an­sat­te fo­to­gra­fer». 20 fast an­sat­te pluss strin­ge­re på kon­trakt i fle­re byer.  

– Kom­mer VG til å er­stat­te de an­sat­te med fri­lan­se­re slik vi ser i man­ge eu­ro­pe­is­ke land, Tor­ry Pe­der­sen? 

– Det fore­lig­ger in­gen pla­ner om det, men vi blir hel­ler ikke fle­re. Spørs­må­let om det på­vir­ker kva­li­te­ten er kom­plekst. På den ene si­den kan sult­ne fri­lan­se­re stå på hele ti­den, på den and­re si­den kan også trygg­het ska­pe grunn­lag for å ta gode bil­der. Ge­ne­relt er jeg til­hen­ger av den nor­ske må­ten å or­ga­ni­se­re ar­beids­li­vet på.

Ikke des­to mind­re av­slut­tet VG ny­lig kon­trak­te­ne med strin­ger­ne i Ber­lin, Stock­holm og Pa­ris, mens kon­trak­te­ne i New York og Lon­don blir ut­lyst på nytt. Pa­ris-strin­ger Jør­gen Braas­tad reg­ner der­for med å måt­te flyt­te og sat­se på fri­lans­li­vet i Nor­ge. Han har si­den nytt­år mer­ket at bud­sjet­te­ne er blitt mye tran­ge­re. 

– Her i Frank­ri­ke er nes­ten alle fri­lan­se­re, jeg er redd det går den vei­en i Nor­ge også. Det er vik­tig å kun­ne spil­le inn ide­er, og ha til­knyt­ning til re­dak­sjo­nen. Ikke alt kan dreie seg om pen­ger, el­ler å sel­ge seg inn.