Tønsbergs Blad vant i Strasbourg

Dommen ble kjent like før klokka 11.00 torsdag formiddag.

Tønsbergs Blad valgte å gå til topps i det europeiske rettssystemet, etter at avisa i 2003 ble domfelt i Høyesterett for injurier mot finansmann Tom Vidar Rygh.

Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg slår enstemmig fast at høyesterettsdommen innebærer et brudd på ytringsfrihetsprinsippet i artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. EMD mener at det ikke er et rimelig forhold mellom Høyesteretts dom og TBs rett til å publisere legitim informasjon.

2,3 millioner

Dommen i EMD innebærer at staten må betale Tønsbergs Blad om lag 2,3 millioner kroner i ulike kompensasjoner. 90.000 euro, om lag 730.000 kroner gis som økonomisk erstatning, 170.000 euro (1,4 millioner kroner) for å dekke saksomkostninger og 20,000 euro (162.000 kroner) for øvrige kostnader.

EMD viser til at behandlingen i tre rettsnivåer i Norge har påført TB 724.000 kroner i erstatning og dekning av saksomkostninger for Rygh, pluss egne kostnader i forbindelse med rettssakene.

«Uforholdsmessig»

«Ut fra forholdene medførte rettsforhandlingene en overdreven og uforholdsmessig stor byrde for saksøkerne (TB. Red.anm.), som kan ha hatt en avkjølende effekt på pressefriheten i den innstevnede staten», heter det i EMDs domspremisser.

Rygh gikk til injuriesak mot TB etter en artikkel 8. juni 2000 om boplikt. Rygh tapte saken i tingretten i Tønsberg, mens Agder lagmannsrett dømte TB for flere utsagn om at Rygh hadde brutt boplikten og kunne bli tvunget til å selge eiendommen sin på Tjøme. TB anket til Høyesterett, som avviste anken med tre mot to stemmer.

Prinsipiell

TB brakte staten og høyesterettsdommen inn for EMD, fordi avisa mener den griper inn i viktige, prinsipielle presseforhold. Mediefolk oppfatter at avgjørelsen i EMD kan bidra til en grensesetting mellom ytringsfrihet og injurielovgivning.

TB mener mediene blir kneblet hvis de fratas muligheten til å publisere påstander i god tro, i saker under utvikling.

Betydningsfull

EMD har også vurdert om TB kunne offentliggjøre Ryghs navn, noe avisa mener var på sin plass ut fra hans betydningsfulle posisjoner i samfunnet.

Partene møtte for EMD og fikk framlegge sine synspunkter tidlig i oktober i fjor. Før høringen hadde de sju dommerne, blant dem norske Sverre Erik Jebens, og de to reservedommerne i EMD satt seg inn i saken gjennom skriftlige framstillinger, fra Tønsbergs Blads advokater på den ene siden og fra regjeringsadvokaten på den andre.

Boplikt

Ifølge den omstridte artikkelen om boplikt på Tjøme sto Tom Vidar Rygh på ei liste kommunen hadde utarbeidet over personer som brøt boplikten. Kilden var anonym, men senere har det kommet fram at avisa fikk sine opplysninger fra kommunens bygningssjef.

Det viste seg seinere at Ryghs eiendom ikke var beheftet med boplikt. Ryghs navn ble senere fjernet fra lista og avisa fulgte opp med en ny artikkel, men Rygh mente at den ikke var en tilstrekkelig rettelse.

Fullt medhold

EMD mener at TBs journalist ikke kan kritiseres for ikke å ha forsikret seg om at boplikten gjaldt for Rygh. Tvert imot mener domstolen, sett i lys av den relativt beskjedne graden av ærekrenkelse og den betydelige offentlige interessen for saken, at TB tok de nødvendige skritt for å sjekke sannhetsgehalten i påstandene og ga en balansert framstilling av saken. Konklusjonen er altså at avisa var i god tro når det gjaldt kommunens oppfatning om at Rygh hadde syndet mot boplikten, noe som innebærer at EMD er helt på linje med saksøkerne.

Faktiske utsagn

EMD understreker journalisters rett til å formidle informasjon om saker av generell interesse, under forutsetning av at de handler i god tro, bringer korrekte opplysninger og overholder journalistiske, etiske regler. I den aktuelle saken viser EMD til at påstandene i artikkelen 8. juni 2000 besto av faktiske utsagn, som ikke var av dømmende karakter.

«Selv om nyhetssaken ble presentert i en noe sensasjonspreget stil, var hovedinntrykket av saken at den, istedenfor å invitere leseren til å trekke forhåndsgitte konklusjoner om feil begått av Rygh, satte spørsmålstegn ved om han hadde brutt boplikten og i tillegg om boplikten burde opprettholdes, justeres eller tilbakekalles», heter det i dommen.