Erlend Frafjord, Jo Moen Bredeveien og Knut Gjerseth Olsen står bak det nye magasinet Plot. Foto: Kathrine Geard
Plot med hele historien
Nyhetspoenget kommer «allerede på side 13», men redaktørene satser på at leserne leser de resterende 16 sidene av saken også.
Forrige torsdag fikk den norske bladfloraen en ny tilvekst, samfunnsmagasinet Plot, med undertittel «Hele historien». For det er nettopp det de tre redaktørene ønsker, å satse på undersøkende journalistikk med plass til hele historien og med fortellingen og leseropplevelsen i sentrum.
Derfor inneholder premierenummeret en 29 sider lang fortelling på nærmere 60.000 tegn om norsk barnløshet og indiske surrogatmødre, en 19 sider lang reportasje om Bjarne Melgaard, 31 sider om gåten bak de kenyanske løperfantomene og syv sider om offentlig filmstøtte. Samt ni saker av mer normal lengde.
– Poenget er ikke at det skal være langt for å være langt, men at det skal være mulig å gi plass til hele historien. Samtidig må fortellingen kunne tilføre saken noe nytt, og den må være narrativ i bånn. Dette er et rendyrket reportasjemagasin basert på undersøkende journalistikk, forklarer Plot-trioen Erlend Frafjord, Jo Moen Bredeveien og Knut Gjerseth Olsen.
Hektet seg av nyhetsbildet
Siden de har vært villig til å satse penger og tid på å etablere Plot, har de også tro på at det skal være mulig å lykkes i markedet. Uten å jakte rene nyheter.
– Vi kommer så sjelden at vi har hektet oss av nyhetsbildet. I stedet satser vi på timing og på at sakene våre skiller seg nok fra andre til at det frister til lesing, sier Frafjord, som vedgår at det lille formatet (17x24, som Samtiden) er en måte å signalisere avstand fra avisenes lørdagsmagasiner. Og han tror det skal være mulig å få lesere også til saker som er kjent fra før.
– Plot-artiklene innbyr til langlesing, og det kan være fristende å trekke paralleller til Nokas-boka og Morten Strøksnes’ Kongo-bok. Begge handler om noe som er velkjent for folk fra før, men hvor interessen for temaet likevel er så stort at bøkene har solgt godt. Dessuten har jeg erfart at mange ungdommer ikke leser papiraviser, men gjerne bøker. Kanskje tyder det på at de vil ha lange fortellinger? Spør Frafjord og tilføyer:
– Målet er å få med seg nye lesergrupper.
Startet med sluttpakke
Erlend Frafjord har vært med på å bygge opp en gravegruppe i Stavanger Aftenblad, men da sjansen bød seg tok han sluttpakke for å satse på Plot. Med seg fikk han Aftenblad-kollega (uten sluttpakke) Knut Gjerseth Olsen og Jo Moen Bredeveien (eks-Morgenbladet og Dagsavisen, men også med fortid i Aftenbladet), og inspirasjonen har de delvis hentet fra det svenske magasinet Filter.
– De har i løpet av tre år etablert seg som Sveriges ledende reportasjemagasin for undersøkende journalistikk med et opplag på 35.000. Vi har også inngått en samarbeidstale med dem, som åpner for mulige samarbeidsprosjekt og eventuell stoffutveksling, forteller Bredeveien. Han hevder at Plot har et romslig frilansbudsjett og omtaler betalinga som «god».
– Vi trenger flinke og etablerte frilansere, og da kan du ikke forvente at de skal sulte for å få lov til å skrive for oss. Dessuten prøver vi å skape et miljø og bygge en plattform for folk som vil utvikle undersøkende journalistikk i Norge.
Bakgrunnsmateriale på nett
Da premiereutgaven av Plot kom forrige torsdag, forelå utgaven kun på papir. Men mellom vår deadline og tidspunktet du leser dette på, har iPad-appen deres trolig også blitt godkjent.
– Foreløpig har vi kun en pdf-versjon av papirmagasinet på iPad, for de som vil lese Plot elektronisk. Men på sikt håper vi å kunne utvikle en mer dynamisk iPad-utgave, for plattformen bør kunne passe et magasin som Plot, mener Gjerseth Olsen.
Mer interessant enn Plots brettutgave er for øyeblikket derfor nettsidene deres. Riktignok vil de ikke ha en levende nettside med jevnlig oppdatering, men til saker hvor det er naturlig vil de bringe bakgrunnsmateriale og redegjøre for kildebruk på nettet.
– Ved behov vil vi også åpne opp for en spørsmål og svarspalte knyttet til våre reportasjer, sier Plot-redaktørene.
