Agnes Ravatn. Foto: Kathrine Geard

– Fullstendig ukritisk

Journalist Anne Stine Sæther i VG mener Journalistens Ravatn-intervju ikke hadde kommet på trykk i VG.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Journalisten.no har invitert en medieviter, en redaktør og en journalist til å «granske» tre saker som vi har fått kritikk fra bransjeaktører for.

Bli med i diskusjonen under saken.

Dagens sak handler om et intervju med Agnes Ravatn i Journalisten 1. april. I intervjuet forteller Ravatn om sin nye bok «Folkelesnad», hvor hun har gjennomgått 60 ukeblader.

Kritikken mot saken dreier seg om manglende tilsvar eller forsøk på å balansere saken med kilder fra ukepressen.

Anne Stine Sæther vurderer

Journalist Anne Stine Sæther i VG vurderer dekningen på denne måten:

«Det største problemet med denne saken er ikke manglende tilsvarsrett, men dårlig journalistisk håndverk. Journalisten lar Ravatn fyre løs og er fullstendig ukritisk. Hun blir ikke avkrevd noen form for dokumentasjon på eller eksemplifisering av sine sterke påstander.

Saken hadde ikke kommet på trykk i VG – fra første lederledd ville det blitt avkrevd tilsvar. Og hadde det ikke blitt fremskaffet, ville saken fått leve et evig liv i langtidsarkivene i vårt datasystem.

Journalistens journalist fremstår som fascinert og imponert av Ravatn: ’Og i kjent Ravatn-stil krydrer hun sine observasjoner med treffsikker, og ofte krass, humor. Det vil være delte meninger om Ravatns karakteristikker i dette tilfellet er treffsikre. Journalist Gjerstad er klar på hva han mener. Han fremstår ikke spesielt objektivt.

Stilen i saken gjør at man kan velge å si at det kanskje ikke er så farlig med tilsvarsretten. Den fungerer som et signal om at denne kritikken ikke er så VELDIG saklig og alvorlig ment.

Samtidig er dette førstesideoppslaget i Journalisten og trolig ment for å bli tatt på alvor. Da holder det ikke at Ravatn får øse ut en rekke saftige karakteristikker, uten at Gjerstad ber henne konkretisere. Hun sier at bladene er kjønnskonservative og dumme. De forfekter det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret på alvor. På hvilken måte gjør de det? Ravatn blir ikke spurt og kommer ikke selv med eksempler, selv om det burde vært veldig enkelt å fremskaffe. Hun forteller heller ikke hvilke konkrete blader hun snakker om – langt mindre hvilke konkrete artikler.

Angrepene fra Ravatn er generelle og mange kvinneblad-journalister og redaktører vil si at de ikke kjenner igjen sitt blad i kritikken. Det aller meste av det hun kommer med, rettes mot kvinneblader og dem er det mange av. Eneste blad som nevnes konkret er Elle som stemples som en mitraljøse av sex og sminke. Det ville kanskje Signy Fardal gjerne svart på?

Det er opplagt at en representant for ukepressen burde ha fått tatt til motmæle i denne saken. Kanskje kunne han eller hun gitt en saftig karakteristikk av Ravatns stil tilbake. For VG skal du ikke se bort ifra at vi hadde fremskaffet en trofast leser eller to også – kanskje av både kvinneblader, manneblader og pornoblader.»

Replikk fra Svein Brurås

Medieforsker Svein Brurås ved Høgskulen i Volda har følgende replikk:

«Jeg synes nok Anne Stine Sæther er noe streng i sin dom. På ett punkt er jeg enig: Intervjuet med Ravatn fremstår som ukritisk, uten pågående og utfordrende spørsmål til kilden. Men at denne saken krever samtidig imøtegåelse er jeg ikke enig i.

Det er for øvrig noe uklart hva Sæther mener med tilsvar. Et svar fra den angrepne part i samme sak kalles vanligvis samtidig imøtegåelse. Et tilsvar er en oppfølging i etterkant. En respons fra ukepressen og en debatt om Ravatns bok er selvsagt interessant, men dette bør være opp til den enkelte redaksjon. Det er litt stivbent å kreve som en forutsetning for å publisere Ravatns synspunkter at noen fra ukepressen samtidig skal stå fram og si at nei, vi skriver ikke babbel.»

Replikk fra Per Valebrokk

Redaktør Per Valebrokk i nettavisen E24, som også har en seksjon om media, reklame og PR, har følgende replikk:

«Ikke vanskelig å si seg enig med Anne Stine Sæthers dom. Artikkelen fremstår som servil og ukritisk, og Ravatn blir verken utfordret eller oppfordret til å konkretiserte kritikken sin.

Denne saken gjør ikke samtidig tilsvar nødvendig, men som Sæther påpeker: Elle-redaktør Signy Fardal har nok en og annen ting hun skulle ha sagt. Det ville vært naturlig å få hennes synspunkter frem.

Hvis formålet med denne artikkelen var å starte en debatt om forflatning av ukepressen, så savner jeg reaksjoner og oppfølgere. Slik den fremstår nå, er den kun et snobbete og elitistisk spark i luften fra Ravatn, godt hjulpen av Journalisten.no.»

På mandag publiserer vi vurderingen av artikkelen «Reagerer på atomkrise-dekning», som også sto på trykk i Journalisten 1. april.

 

 

Kritikken går ut på at vi ikke gir mulighet for tilsvar, eller forsøker å balansere saken med kilder fra reportasjejournalistikken med bakgrunn i Ravatns kritikk av denne. Alternativt burde vi kanskje stilt kritiske spørsmål for å balansere?
Powered by Labrador CMS