Kate, Bill, Navy Seals og meg

fr. Martinsen om kongelighet og testosteron.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Kollegaen min brauter og snakker med utestemme, han står rett foran meg med hoftene skutt fram. Det er Usama om å gjøre og spesialstyrker og CIA Special Activities Division og Delta. Han har vært så høy og mørk på kjønnsklisjéer de siste dagene at jeg ikke orker mer. Jeg nevner ikke at jeg vet hva Navy Seals er.

Jeg kunne gjort som den sursøte Grace Van Cutsem, brudepiken på 3 år som syns det ble mye bråk og holdt seg for ørene og heller ikke gadd all den smilingen, eller jeg kunne tatt ham ut, men i dag lar jeg meg bare synke ned i stereotypenes gjørme og ser lenge på ham med tunge øyelokk og sier at jeg syns Usama bin Laden er pen. De skrå, milde øynene, de brede leppene sier jeg og lager gullfiskbevegelser med munnen. Gaddafi har også noe ansiktspent ved seg. Da går han heldigvis sin vei og lar meg få arbeidsro.

Usama er død. Jeg bruker U-en i tilfelle noen som jobber med tv-nyheter leser. På andre dagen roter de med Osama og Obama, så det er Usama som er drept. Jeg får ingen følelser av det. Jeg kjenner ingenting, ingen jubel, ingen forargelse over jubel og som alltid når jeg gransker nyhetssuget mitt får jeg en mistanke om at det kan være noe galt med meg.

Jeg tenker på drapets konsekvenser og motiver. Det er det jeg pleier gripe til når jeg skal prøve å tenke, konsekvenser og motiver. Men jeg kommer fort til kort og jeg begynner med sånt som så lett ligger meg på hjertet. Jeg ser for meg Usama i sjøbegravelsen. Han er vasket og kledd i hvitt, men så da? Var han pakket i plast? Jeg veier for og imot, var det brukt søkke? En vektet bag skriver db, kom an snakk norsk til meg, mener du plastpose med søkke?

Og hvem var det som fikk bestemme at begravelsen skulle foregå akkurat slik, hvor mange var de, satt de rundt et ovalt bord, skrev de et notat, var presidenten der og når begynte de å planlegge begravelsen? Jeg føler et snev, men bare et snev, av skam og tenker at Marie Simonsen og Gro Holm sikkert bare tenker på konsekvenser og motiver, ikke på plast og søkke.

Herregud det er meg, det er min skyld, VG og Dagbladet og alle klikkene de får, men selv de er  ikke tabloide nok for meg. Jo, jo Guardian, vel og bra. Blir et skjelett liggende på bunnen av havet eller flyter det rundt, hvor raskt synker et lik? Kunne det tenkes at en ubåt fulgte etter amerikanerne og sugde til seg Usama og lagde et Jim Morrisonaktig valfartssted på land? Seierherrene skriver historien og smartingene skriver mediekritikken, ikke de som tenker på søkker og kroppens tyngde, vannets motstand og strømmene i havet.

Når er det egentlig høvelig å diskutere hvor lenge vi vil beholde monarkiet i Norge? Aldri virker det som. Enten koser vi oss med taft og kyss eller så ergrer vi oss over fjaset. Etterpå blir det hverdag igjen og vi går tilbake til nyheter om krig og drap og hageblomster.

Guardian på nett ga oss i det minste muligheten til å trykke på en knapp øverst i høyre hjørne der vi kunne velge en Kate-og-Bill-fri nyhetsversjon. Jeg gleder meg over tiltaket og ser fram til å kunne velge fotballfrie versjoner eller en ettermiddag med nettaviser uten kjendiser under 40 eller hva som nå er dagens irritasjon.

På Guardianbloggen kunne vi se enda mer av hva som skjedde i resten av verden mens vi var opptatt med giftermålet. Minutt for minutt pøste avisa ut nyhetsmeldinger på en egen side. Det var stilig, det skulle jeg ønske en norsk nettavis satset på.

På det meste ble bryllupet nevnt 67 ganger i sekundet på Twitter, ifølge Daily Mail. Jeg kan ha sendt en og annen av dem selv der jeg satt i toseteren med egen mann og whisky, jeg var grepet av øyeblikket.  Hepp, hepp, sa mannen og løftet glasset for romantikken og tyllen og alt det. Han har konstituert seg for meg som mann før, han er ikke engstelig for å av-mannefiseres av noen timer med historikk og dyre tekstiler. Han er ikke av dem som sier Skal Detta Forestille News Liksom? Det er det alltid noen som skal når det er kongenytt om å gjøre. Den dagen i året da kjønnsbalansen på intervjuobjektene er noenlunde i balanse.

Idet paret på TV har fått hverandre sier jeg
dette må vi vel kunne definere som en situasjon og så går vi inn på Situation Room.

Powered by Labrador CMS