Vil ha psykologrutiner i NRK

I timene og dagene etter terrorangrepene 22. juli anbefalte NRK sine medarbeidere å ta seg tid til å vise omsorg for – og å prate – med hverandre. Hektiske tilstander i den første kaosperioden hindret imidlertid mange i å gjøre dette. Det viser en rapport som NRK har utarbeidet om sin egen håndtering av 22. juli.

Tilbud om psykologhjelp

– I likhet med de fleste andre ble vi tatt på senga. Dette skjedde på en fredag ettermiddag i sommerferien med få folk på jobb, sier programdirektør Per Arne Kalbakk i NRK.

Blant funnene i rapporten er at ansatte i ulike funksjoner jobbet opptil 24 timer og at ledere var opptatt av å fylle sendinger samtidig som telefonen til vaktsjefen aldri sto stille.

Utvalget bak rapporten konkluderer med at oppfølgingen i ettertid ser ut til å ha fungert godt for de aller fleste. De som har fått tid til å snakke med kolleger setter pris på det, men de som ikke fikk dette «opplever dette savnet sterkt», heter det i rapporten. I uka som fulgte etter fredag 22. juli fikk NRK-ansatte på Marienlyst og i Østlandssendingen tilbud om tre gratis timer hos en ekstern psykolog.

Rutinebesøk

For å hindre sykeliggjøring mener imidlertid noen medarbeidere med lang erfaring fra katastrofer at alle må inn til en «rutinemessig» samtale med psykolog. «Den enkelte slipper da selv å ta stilling til om egne reaksjoner var innenfor normalen, og det å dra til psykolog vil være et felles anliggende», står det i rapporten.

– Dette er et av spørsmålene som vi ber en prosjektgruppe om å komme opp med et svar på. Vi har ikke konkludert ennå, men vi skal lage en plan for støtteberedskap som tar for seg beredskap på omsorg, sier programdirektør Per Arne Kalbakk i NRK.

NRKJ-leder Hege Iren Frantzen sier at NRKJ har mange meninger om temaet. Hun sier at rapporten viser at noen av de ansatte mener timer hos psykolog burde være rutinemessig, og at det er et tema som NRK er opptatt av.

– Dersom det blir en rutine kan det hende at terskelen for å snakke med profesjonelle blir lavere. Det er ikke sikkert alle har behov for slik hjelp, og for noen kan denne ene timen være nok. Men med rutinemessige samtaler trenger ikke den enkelte selv å ta initiativ til hjelp i en stresset arbeidshverdag når man har hatt tøffe opplevelser, sier Frantzen.

Savnet sjefen

Videre konkluderer evalueringen med at det er svært viktig med synlige ledere i ekstreme situasjoner som 22. juli. Flere ledere på ferie vurderte at de ikke skulle avbryte ferien fordi funksjonene var ivaretatt av en fungerende. I rapporten heter det at de ansatte likevel «ønsket lederen sin på plass», og lederne vurderer det også slik i ettertid.

NRK skriver at «dette er en bekreftelse på at ledere er viktige også utover å utføre lederoppgaver, og det er viktig at de er til stede og nær medarbeiderne sine, og har tid og anledning til omsorg uten direkte oppgaver.» Ifølge rapporten er det dessuten viktig at medarbeiderne får snakke med noen som har forståelse for hva redaksjonelt arbeid innebærer.

Fryktet for sikkerheten

Andre forhold som NRK-rapporten avdekker er at:

• Vikarer ble sendt til Oslo sentrum uten sikkerhetsutstyr

• Utereportere måtte skaffe hotell selv

• Utereportere måtte – i motsetning til i TV 2 – booke inn sine egne intervjuobjekter

• Reportere som avbrøt ferien og kun hadde mobiltelefonen fikk dårlig briefing før de kom på lufta

• I radiosendingen mellom klokka 16 og 18 var det 45 direkteintervjuer

• Biler var ikke pakket slik de skulle vært i henhold til uskrevne regler

• Manglende rutiner for krevende oppdrag, som at tørrmat og drikke mangler i biler

I tillegg følte flere ansatte på Marienlyst seg utrygge på jobb i løpet av fredag ettermiddag. Ifølge rapporten gjaldt det særlig de som har arbeidsplasser med vinduer på bakkeplan. NRK skriver også at flere ventet at innsatsstyrken skulle dukke opp uten at den gjorde det.

– Det er viktig at folk føler seg trygge på arbeidsplassen, også i ekstreme situasjoner, sier Frantzen.

Kalbakk forstår at de ansatte var redde.

– Det er noe jeg følte på selv også. Senere sikret vi egne bygninger med forsterket vakthold. Vi vet at NRK er et mulig terrormål, men samtidig har vi et ansvar for å være på jobb. Vi informerte om sikkerhetstiltakene på e-post og intranettet, men problemet er at ikke alle som var på jobb leste det, sier Kalbakk.

Men ikke alt i evalueringen er negativt. Den forteller også om journalister fra Sporten og P3 som kom inn og hjalp i henholdsvis Nyhetsavdelingen og på nettdesken. Til tross for at flere medarbeidere hadde jobbet lenge var det ifølge rapporten også «noen [som] syntes ikke de KUNNE dra fra jobb, det reelle behovet gikk foran egne behov for hvilke, og noen få var uunnværlige.»

Frantzen er godt fornøyd med at det er utarbeidet en rapport om arbeidsforholdene og håper at organisasjonen kan lære noe av det. Men å lage en sikkerhetsrutine for en vanlig situasjon er ikke godt nok, i hvert fall ikke om det ikke er godt nok kjent.

– Vi må også øve for slike store hendelser, sier Frantzen.