Kokkvold redd ufølsom presse

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener at det sikkert vil være mye i rapporten som ikke egner seg i det offentlige rom, all den tid man må anta at den er omstendelig på sine 243 sider.

Dersom det kommer lekkasjer mener Kokkvold at disse må vurderes med erfaring og ut fra et presseetisk standpunkt.

– Har det  noe i det offentlige rom å gjøre? Det var mange som reagerte på VGs offentliggjøring av avhørsmaterialet. Men man kunne se at VG hadde gjort en grundig gjennomgang av stoffet og luket bort det som ikke hadde noe å gjøre i offentligheten.

Bevisste på ansvar

 Kokkvold mener at man ikke kan si at mediene skal la være å omtale innholdet fra rapporten Behring Breiviks psyke. Samtidig er han redd for at mediene i dette tilfellet kan bli for uforsiktige og ufølsomme.

– Sjelden gjelder tittelen på Vær varsom-plakaten sterkere. Og, rapporten er neppe skrevet med sikte på publisering. Jeg antar at enhver journalist med bevissthet og erfaring ser hva som ikke egner seg for publisering.

Aksept for publisering

Medieforsker Svein Brurås ved Høgskulen i Volda mener det er greit at nærgående helseopplysninger om terrorsiktede Anders Behring Breivik finner veien til offentligheten. Brurås peker på at det er en lang tradisjon i Pressens Faglige Utvalg (PFU) med aksept for at slike opplysninger publiseres.

– Mønsteret som går tilbake fra 1970-tallet er at PFU ikke aksepterer slik publikasjon i mildere saker som promillekjøring. Men de aksepterer det i de mest alvorlige sakene, sier Brurås.

Ikke relasjoner

Forskeren retter samtidig en advarsel om at det kun gjelder den siktede. Brurås mener pressen må være varsom med å publisere personopplysninger om familie og andre nærstående, samt opplysninger om relasjoner til andre.

Normalt mener Brurås dessuten at pressen burde være tilbakeholden med å publisere opplysninger før tiltale er tatt ut.

– Men på det punktet er denne saken så spesiell. Skyldspørsmålet er klart.

Sakkyndige ikke hevet

Medieforskeren mener videre det er viktig at pressen skriver om rapporter fra de sakkyndige. Brurås minner om at presseomtale har endret straffesaker tidligere.

– De sakkyndige har veldig stor makt i rettsprosessen, men deres uttalelser kan ikke være hevet over enhver debatt. Selv om saken ikke er sammenlignbar bidro pressens aktive arbeid i Bjugn-saken til å endre fokus i saken. Der viste det seg at sakkyndige rapporter ikke holdt mål, sier Brurås.

Når det gjelder hvordan pressen får tak i rapporten bekymrer Brurås seg mindre på vegne av profesjonen. Da VG 18. november publiserte opplysninger fra avhørene med gjerningsmannen ble det spekulert om det var bistandsadvokater som hadde lekket informasjonen som. Denne informasjonen fikk advokatene dagen i forveien. Brurås mener det ikke er pressens ansvar å hindre lekkasjer.

– Pressen har ansvar for å vurdere etisk enhver opplysning som publiseres, uavhengig av hvordan den er fremkommet, sier Brurås.

Alle skal ha vern

Tidligere sjefredaktør og medlem av Personvernkommisjonen, Gunnar Flikke, sier at han tviler på noe behov for hans pekepinn i denne saken. Til det antar han redaksjonene er godt oppbemannet for denne saken, og har gode hoder til å se på det som kommer inn. I tillegg mener han at dette er en sak som er godt drøftet i de forskjellige mediehusene.

– Men kunne vi ignorert personvernet her og bare publisert alt vi kom over? Det er nok mange som mener han ikke har retten til å et slikt vern.

– Det er klart at alle har retten til et vern, sier Flikke og drøfter videre at dette er en så unik sak og mange involverte og derfor kan det være lett å foreslå å kaste prinsipper på båten, som personvernet.

Barndommen relevant

Flikke mener at mediene ikke kan unnlate Anders Behring Breiviks barndom. Man er nødt til å ta fram oppveksten, for den, sammen med nettdebattene, forteller hvordan m kan bli til en massemorder. Dette er relevant informasjon, sier han.

– Det er viktig av hensyn til våre barn, før man er fire år dannes bilder og holdninger, og kan få konsekvenser. Og derfor er barndom og oppvekst viktig informasjon. Det handler om å forstå årsakene, sier Flikke og legger til:

– Redaksjonene må samle inn informasjon, og så må sentraldesken ta ansvaret for at hele bildet blir publisert, ikke bare deler.

– Og dersom man får tildelt deler av rapporten gjennom en lekkasje?

– Så må man jo vurdere kilden. Det kan jo fort bli et partsinnlegg.

Ingen kommentar

Like før klokken 12 publiserte VG Nett konklusjonen fra de sakkyndiges rapport. Da Journalisten snakket med redaktør digital Espen Egil Hansen tidligere i formiddag ville han ikke kommentere hvordan avisa vil dekke rapporten.

– Vi kommenterer ikke det vi ikke publiserer, sier Hansen.

Omtrent samtidig med at konklusjonen ble publisert, publiserte og så VG en kommentar fra Anders Giæver om rapportens konklusjon.