Se tegningene VG stoppet

Etter 33 år er det nå slutt for tegningene til Morten M. Kristiansen, alias MortenM, på baksiden av VG. Men det er ikke alle tegninger han har levert som er kommet på trykk. Flere ganger er han blitt refusert.

– Det tar jeg veldig dårlig og blir sur. Jeg tar det personlig fordi jeg tar yrket på alvor og går gjennom alle sidene ved en sak når jeg tegner. Noen ganger har jeg bare slengt på røret, sier MortenM om sene telefoner fra en vaktsjef som bringer bud om at en tegning ikke kommer på trykk.
63-åringen hevder han aldri har gått på noen som ligger nede.

– Så lenge det går på sak og ikke person gjør det ikke noe.

50-åring i kanindrakt

Tegneren kaller seg selv anarkist – riktignok i Jens Bjørneboes definisjon, og ikke den moderne.

– Det dreier seg om full rett til åndelig frihet og retten til å mene og si hva man vil. Noen kan si det er barnslig, men jeg må opponere. Jeg godtar ikke autoriteter eller én sannhet. Det fins tusener av sannheter der ute, sier tegneren.

Da 63-åringen fylte 50 år nektet Aftenposten først å trykke et bilde av ham i kanindrakt. Etter litt tid kom bildet likevel på trykk.

– Humor og tegning er ikke en jobb, men en tilstand i livet. Det er en tilstand hvor alt er humor og tøv. Grensene for sømmelighet er ikke der for meg, sier MortenM om at han insisterte på at avisa måtte bruke bildet.

Selvsensur

Til tross for flere refuserte tegninger er det ikke mange sett opp mot over de over 11.000 tegningene han har levert. Men det skyldes også selvsensur.

– Det har å gjøre med at jeg kan ikke gjøre det jeg vil. Slik skal ikke en avistegner ha det. Det har hendt at jeg har tatt en snarvei og lagd noe lettvint når jeg har fått beskjed om at en tegning er refusert.

Uskyldstid

Det var tilfeldighetene som ville det at tegneren havnet i VG. Etter en karriere som tegner i publikasjoner som Nå, Norsk Ukeblad, Nationen, Dag og Tid og Ny Tid var han på slutten av 1970-tallet på vei til å bli bildekunstner.

I 1978 gjestet han VG for å få presseomtale på boka «Snekkerne kommer», som han ga ut sammen med Arild Nyquist. Mens MortenM ventet laget han en tegning som havnet på daværende sjefredaktør Andreas Norlands’ bord. Med ett ble han hyret inn som vitsetegner med daglig spalteplass.

– Jeg hadde tenkt at det skulle bli ett år, og ikke 33.

Tegneren mener at sensuren var streng gjennom 1970-tallet. VG var ikke den verste, men også i den avisa var det vanskelig å få noen tegninger på trykk.

– Det var en slags uskyldstid. Dette var ny mark og grensene ble gradvis tøyd og tøyd, sier vitsetegneren, og nevner som eksempel at han i en periode fikk forbud mot å spøke om samene.

Frihet innenfor rammer

Opp gjennom årene ble det etter hvert mer sjekking av tegningene. Særlig etter Orderud-sokken, som har vært en gjennomgangsfigur i mange av humortegningene. Men MortenM mener VG innledningsvis misforsto hva han mente med å tegne sokken.

– Den ene sokken er i en pose hos politiet, men den andre fant de aldri. Derfor er den ute i verden et sted. Etter hvert skjønte de den logikken.

I 2006 sa MortenM til VG at avisa har gitt ham stor frihet. Det står han for fortsatt, men med forbehold.

– Friheten var der så lenge jeg holdt meg innenfor de grensene som ble gitt.

Den siste tiden mener han at ting har strammet seg til igjen i VG. Tegneren sier at det er bråstopp ved ytterliggående ting som Jesus på korset og muslimer.

– Jeg mener det er puslete ikke å trykke tegninger og heller ta debatten etterpå.

– Usømmelighet er påkrevd

Et annet gjennomgangstrekk i MortenMs tegninger er erigerte peniser og hauger med ekskrementer. Tegneren bedyrer at han ikke er usømmelig i hodet, men bruker det vulgære som et virkemiddel for at tegningene skal slå.

– Jeg bruker det fordi det er en sjanger og fordi det er begrensninger i språket. Man må ha et virkemiddel for å uttrykke noe. Å tegne en dritt eller en ståpikk understreker saften i tegningen. Og det provoserer.

Han avviser at det kan bli for mye vulgaritet, men mener tvert imot at det er nødvendig.

– Er det påkrevd så er det påkrevd. Ytringsfrihet for tegnere er der ikke før vi får tegne dette.
– Vi må gjennom svineriet før vi kan komme videre.