Aftenposten PFU-felt

Aftenposten felles i PFU for en sak under overskriften «Ny millionutbetaling granskes» fra desember. Artikkelen refererer til en kontrakt inngått i 2007 mellom en estisk fotballspiller og Fredrikstad Fotballklubb (FFK) og at klubben og fotballspilleren er mistenkt for å ha unndratt store beløp fra beskatning. 

Artikkelen i Aftenposten skriver om en ny mulig sak som kan ligne den fra 2007. Saken var vinklet på at tidligere FFK-direktør Morgan Andersen og en styreleder var inne til avhør hos politiet og at det altså kan komme flere saker fra Østfold-klubben. Andersen var ikke intervjuet i saken.

Manglet samtidig imøtegåelse

Morgan Andersen klaget inn Aftenposten, samt flere andre medier, på bakgrunn av at han blant annet mener opplysninger i saken ikke var sjekket tilstrekkelig, og at han burde fått anledning til samtidig imøtegåelse.

PFU snudde innstillingen og diskuterte seg fram til en fellelse av Aftenposten. Årsaken er at avisen ikke hentet inn samtidig imøtegåelse fra Morgan Andersen på saken slik den foreligger. Utvalget mener nemlig avisen tok for få forbehold og hadde en for konstaterende form slik saken kom på trykk.

I en e-post til Journalisten skriver Morgan Andersen at han er glad for avgjørelsen i PFU. Han skriver at det siste halve året har vært tøft både for ham personlig og for familien.

– Å bli beskyldt for noe du ikke ha gjort, den håpløsheten dette reiser inne i deg og de påstander som er kommet fra Aftenposten ved Morten Abel i prosessen inn mot PFU, har ikke vist noen form for ydmykhet i forhold til saken.  

Andersen mener PFUs avgjørelse har betydning for hurtigheten i mediene.

– Det er en seier for den lille mannen i gata at media må legge vekt på tilsvarsretten i forhold til tempoet i publiseringene sine. Avgjørelsen er nok det beste som har skjedd i mitt liv de siste syv årene.

Skjulte kilder

Et av spørsmålene under utvalgets diskusjon var om avisen hadde gode nok kilder på at han var sentral i kontraktsforhandlingene og -inngåelsen.

– Det er media som må kunne bevise at det vi skriver er riktig. Det viser hvor problematisk det er med skjulte kilder. Jeg syns ikke Aftenposten sannsynliggjør at de skjulte kildene er gode. Jeg får ikke tak i hvor gode de kildene som sier Morgan Andersen er sentral i arbeidet bak er. Derfor blir jeg som leser sittende og ikke stole på det Aftenposten skriver, samme hvor mye troverdighet avisen har som medium ellers. Det syns jeg er et større problem enn den samtidige imøtegåelsen i denne saken, sa Håkon Borud, som representerer redaktørene i utvalget. 

Tilgjengelighet

Et annet spørsmål var om Aftenposten gjorde nok for å få Andersen i tale, og om avisen kunne publisere saken uten hans kommentarer. Utvalgsmedlem Henrik Syse, som representererer allmennheten, stilte spørsmålstegn ved om det var forsøk godt nok at Aftenposten forsøkte å ringe ham mellom klokken 18 og 19 kvelden før saken stod i avisen.

– Etter arbeidstidens frist er man ikke tilgjengelig mellom 18 og 19. Det er nærmest et krav om at man må være tilgjengelig mellom klokken 18 og 19. Burde man ventet med publisering? spurte Syse.

Andersen kunne ikke besvare telefonen i det aktuelle tidsrommet fordi mobiltelefonen var i politiets forvaring. Men under en diskusjon om når avisen kunne få tak i ham, ble det opplyst at avisen nådde ham allerede samme dag som saken stod på trykk på en annen telefon.

– Burde dempet den

Aftenposten fikk støtte for at de av konkurransehensyn ikke kunne vente med å publisere det de satt på. Men det kunne altså ikke skjedd i den formen som Aftenposten til slutt valgte å trykke saken med.

– Jeg er ikke enig i at Aftenposten burde utsatt å kjøre saken. Men de burde kjørt den på en annen måte. Aftenposten har gjort en kjempejobb i forkant og fått en ny vendig i løpende sak. Så vi kan ikke pålegge avisen å sitte og vente på den i 12 eller 24 timer. Men de burde dempet språkbruken og vinklingen på Morgan Andersen, sa Borud.

Men allmennhetens representant, Camilla Serck-Hanssen, mener avisen hadde stått seg på å vente.

– Etisk refleksjon tar ofte litt tid. Det krever tid fra redaksjonens side. Aftenposten har nok en selvoppfatning om at de hadde gode kilder og kjørte kanskje litt på autopilot med sitt renommé som en stabil informasjonsinnhenter. At Aftenposten har gjort det tar andre for god fisk, og får også konsekvenser i neste ledd. Hadde de ventet litt, hadde de kanskje ikke vært så konstaterende, sa Serck-Hanssen.

Høyere krav?

Journalistrepresentant Martin Riber Sparre trakk også fram at det påhviler et stort ansvar på avisen:

– Her står det påstand mot påstand. Da tenker jeg at det må stilles høyere krav til Aftenposten for å dokumentere at det er riktig det de faktisk fastslår i saken, sa Sparre.

Men at et mediums rennomé skal føre til at de må leve opp til strengere etiske regler, ble avvist:

– Det går ikke å stille strengere krav til Aftenposten enn til andre, slo generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund fast.