Renner inn i Dine Penger

– Det renner inn. Eller rettere sagt, det sildrer inn. Nye abonnenter har registrert seg hver dag siden vi åpnet, og antallet varierer opp til 12 om dagen, forteller sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger.

Han forteller at det skjer til tross for at de i det VG-eide bladet har gjort det ekstra vanskelig for seg selv ved å bare selge årsabonnement.

Jevn økning

Mot slutten av mai etablerte Dine Penger produktet DP+ som i enkelhet flyttet papirinnhold til nett. Et digitalt abonnement koster 399 kroner i året for de som ikke holder papirutgaven, mens de som også abonnerer på den analoge versjonen betaler 884 kroner i året.

Og selv om det ikke er brukt en eneste krone på å markedsføre produktet øker tallet jevnt å trutt, noe som gir Staavi store forhåpninger.

– Hvis utviklingen vi har sett de 28 dagene siden lansering fortsetter, betyr det at det slett ikke er usannsynlig at vi kan nå mellom 2000 og 4000 digitale abonnenter i løpet av det første året. Og gledelig nok, om lag hver fjerde nye abonnent som bestiller via nettet vil også ha papirbladet.

Betalingsvilje

Han vet ikke om det er mye eller lite, men siden ingen andre heller visste hva utslaget av digitale betaling ville bli, kunne det like gjerne vært null. Staavi mener at det stabile tilfanget beviser at det er betalingsvillighet for innholdet deres.

Dine Penger skal nå gå dypere ned i tallenes tale for å finne ut av hva markedet vil ha av abonnementsperioder og -priser.

– En annen veldig gledelig effekt, er at trafikktallene våre fortsetter å stige både på mobil og nett. Det betyr at det stoffet som ligger åpent og gratis tilgjengelig holder meget god kvalitet. Men samtidig ser vi at svært mange også vil ha stoffet bak betalingslettveggen, og stadig flere av dem igjen trekker faktisk kortet og kjøper tilgang. Det betyr at vi er på rett vei med vår strategi som vel kan oppsummeres med at vi tilbyr større bredde og enda mer dybde i stoffet som forbeholdes de betalende.

Når nye lesere

Dine Penger hadde ifølge Fagpressekatalogen et opplag på 45.364 eksemplarer i fjor. Selv om gamle abonnenter fortsetter å si opp, og løssalgsmarkedet er utfordrende, har fagbladet hittil ikke sett at det er blitt vanskeligere å selge abonnement i andre kanaler bladet bruker.

Ifølge Staavi ser den digitale kanalen ut til å nå lesere de tidligere ikke har nådd.

- Målet er jo å skape vekst i opplagsinntekter. Altså at summen av løssalg, papirabonnent/digitalt og rent digital omgjort i kroner og øre vokser i årene som kommer. Hvor pengene kommer fra, er uvesentlig, så lenge vi klarer å hente inn nok penger til å finansiere vår gode journalistikk.