Flere klager til PFU

Drupal-Kokkvold_7_0001.jpg(image/jpeg)
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund forklarer økt klagetilstrømning med økt oppmerksomhet rundt PFU og 22. juli. Foto: Birigit Dannenberg

Det ligger an til nok et rekordår for antall klagesaker. Men det skyldes ikke at mediene er blitt sløvere, sier Kokkvold.

AV Glenn Slydal Johansen [02.07.2012 10:49]

Det går mot klagerekord i PFU. Så langt i 2012 har utvalget mottatt 198 klager, og behandlet 207. For hele 2011 mottok PFU 354 klager.

– Hvis dette fortsetter ligger det an til et nytt rekordår. Men vi skal huske på at vi mellom 1. juli 2011 og 1. januar 2012 mottok mellom 30 og 40 22. juli-klager, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Økt oppmerksomhet

Årsaken til den økte klagetilstrømningen forklarer Kokkvold med økt oppmerksomhet rundt utvalget i form av generell presse, 22. juli-sakene og at Journalisten sender tre saker fra hvert møte direkte på nett-TV.

– Det er ingen grunn til å tro at norske medier er sløvere med hensyn til den etiske røkt.

– Den økte oppmerksomheten betyr merarbeid, men vi beklager det ikke. PFU er til for de som er urettmessig behandlet av mediene.

Merarbeidet dekkes ifølge generalsekretæren opp av at sekretariatet henter inn ekstrahjelp i form av frilansere.

Mange får medhold

Norsk Presseforbund har lagt ut hele klagestatistikken for første halvår på sine nettsider. Den viser at over halvparten (52,5 prosent) av utvalgets uttalelser så langt i år er fellelser.

– Flere har fått medhold, men det kan være tilfeldig. PFU har strenge regler og forvalter dem strengt. Og slik må det være, sier Kokkvold. 

Presseforbundet tar dessuten forbehold om at tallmaterialet er lite. Derfor er det vanskelig å si om det er blitt enklere å få medhold eller om klagene er mer velbegrunnet.

Tidligere løsning

Til tross for at PFU mottar flere klager har ikke antall uttalelser økt. Det skyldes at flere saker går gjennom såkalt forenklet behandling, som betyr at PFU slutter seg til sekretariatets innstilling om at det åpenbart ikke foreligger brudd på god presseskikk.

Den andre utveien er minnelig løsning, som går klagers vei. Kokkvold oppfordrer partene til å inngå slik ordning.

– Det kan for eksempel være å trykke en beklagelse, rettelse, et innlegg som ikke har kommet på trykk eller en presisering. Det mener jeg mediene skal bli langt flinkere til i stedet for å pukke på sitt og kjøre ganske håpløse saker for PFU.

Dagbladet, NRK og Ås Avis er de mediene som i første halvår har inngått minnelig ordning mer enn én gang, med henholdsvis seks, tre og to tilfeller.

NRK topper

For øvrig er det NRK som topper klagestatistikken. Av 27 klager mot mediehuset har syv endt med brudd på god presseskikk.

Aftenposten, VG og Dagbladet følger på de neste plassene. «Tanta» er felt i tre av 18 innklagede saker. VG er klaget inn 14 ganger, og er felt i form av kritikk én gang. Dagbladet har mottatt 11 klager, og er felt én gang med brudd og én gang med kritikk.

Kildevalg topper

Kokkvold gleder seg for øvrig at punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten om samtidig imøtegåelse ikke topper bruddstatistikken for første halvår. Dersom dette står seg ved årsslutt vil det være første gang siden 2005 at det er et annet punkt enn samtidig imøtegåelse mediene bryter oftest.

Så langt i år er det punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder og sikring av opplysninger som mediene bryter oftest.

– Det er en liten trøst fordi brudd på 4.14 er unødvendig, sier Kokkvold, og viser til en veileder som mediene kan bruke for å følge bestemmelsen om samtidig imøtegåelse.

I en tidligere versjon av artikkelen skrev Journalisten at Aftenposten er felt seks ganger i årets første halvår. Det er ikke riktig. Avisen er felt tre ganger i PFU hittil i år.

(Sist oppdatert: 02.07.2012 13:18)



    Nå vendes et nytt blad i norsk pressehistorie, i det den gamle kjempen ligger utpint på sotteseng og kjøpslår med Belsebub om forlenget liv

    Bjørgulv Braanen om Dagbladets mulige eierskifte på lederplass

Ordbøker

Mediefolk

er ansatt som leserkontakt i redaksjonen i Haugesunds Avis. Han har jobbet i forskjellige stillinger i Haugesunds Avis siden 1978. Thorsen startet først i...

er ansatt som journalist i Kommunal Rapport fra 1. juni. Han kommer fra en to års prosjektstilling i samme avis. Venli begynte som journalist i lokalavisen Varingen i 2006...

er ansatt som en av fire nyhetsledere i Haugesunds Avis. Han har siden 2000 vært vaktsjef og redaksjonssjef i avisa, og har tidligere også vært reportasjeleder i løpet av...

er ansatt som nyhetsleder i Haugesunds Avis. Hun kommer fra stillingen som vaktsjef i samme avis. Sunnanå Sveistrup har journalistutdanning fra Mediehøgskolen Gimlekollen...

er ansatt som nyhetsleder i Haugesunds Avis. Nymoen startet sin journalistkarriere som frilanser i Helgeland Arbeiderblad i 1991, og har senere jobbet i Nordlands Framtid...

er ansatt som nyhetsleder i Haugesunds Avis. Hun kommer fra stillingen som utviklingsredaktør i samme avis, en stilling som ikke lenger er med i den nye organiseringen av...

er ansatt som redaktør i Haugesunds Avis, med ansvar for kultur, feature, debatt og kommentarstoff. Olaisen er cand.philol. i historie, og har jobbet i Haugesunds Avis i...

er ansatt som redaktør i Haugesunds Avis, med ansvar for nyhet og utvikling. Han kommer fra stillingen som digitalredaktør i samme avis, og har tidligere blant annet...

returnerer etter åtte år i VG til TV 2, i fast stilling som reporter i TV 2 Nyhetenes nettredaksjon. Moltubak kommer fra jobben som reporter i VGTV, hvor han har vært med...

er på plass i en nyopprettet stilling som assisterende daglig leder ved Fagpressens Informasjonskontor. Hun ble ansatt i Fagpressen i 2002 og har i en årrekke hatt ansvar...

Siste kommentarer

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content