Kinaferie? Da bør du ikke være journalist

Etter at Liu Xiaobo ble tildelt Nobels Fredspris i 2010, har Kinas forhold til Norge vært svært anstrengt. Straffetiltakene har også rammet norske journalister. Vi har mottatt flere henvendelser om dette. 

Tilstrammingen rammer både pressefolk som søker om journalistvisum, og de som har tenkt seg på ferie til landet. Da kan også det faktum at man er journalist, skape hindringer. 

Umulig å forholde seg til

Nettopp det rammet tilsynelatende Torgny Hasås i LO Medier. I 2008 var han i Kina som journalist og intervjuet blant annet representanter for kinesiske fagorganisasjoner. Da gikk alt som det skulle, derfor var han ved godt mot da han nylig la inn søknad om turistvisum til Kina. Sammen med tre venner skulle han dra 20. september. Onsdag valgte de å avbryte hele reisen. 

- Det er ikke slik at jeg fikk avslag på søknaden, men jeg opplever at de trenerer den. Det er egentlig umulig å forholde seg til prosessen deres, sier Hasås. 

Siden han har vært i landet på journalistvisum tidligere, valgte han å fortelle i søknaden at han arbeider som journalist. Dermed balet det på seg med krav om CV, egenerklæring om at han ikke skulle drive med journalistikk mens han var i landet og en erklæring fra arbeidsgiver om at Hasås ikke var på oppdrag fra jobben. I tillegg måtte han levere inn en detaljert reiserute med forklaring på hvilke hotell de skulle bo på. 

Ble for tett

Alt var levert to måneder før avreise. Det var altså god tid for kinesiske myndigheter til å vurdere søknaden. 

- Og så kom beskjeden om at de vil behandle søknaden i begynnelsen av september. Det blir litt for tett på, synes jeg. Særlig med tanke på pengene vi har satt av. 

Ifølge Hasås er det nesten snakk om en månedslønn på hver av de fire. 

- Kina-turen ryker, men vi skal få til noe annet. 

Mange erklæringer

En som fikk Kina-turen gjennomført, er redaktør Tine Skarland i Aftenposten Innsikt. Hun og samboer Ulf Nygaard, gjennomførte en imponerende lang runddans med visumkontoret. Først reagerte de ansvarlige på at ektefellen arbeider i Scandinavian Online og ville vite hva slags nyhetstjeneste dette var. Men det var særlig da de ansvarlige ble klar over at Skarland arbeidet for Aftenposten at informasjonsbehovet økte.

- Vi var på visumkontoret sju ganger, og hver gang måtte vi erklære noe nytt. Og alt av flybilletter og hoteller måtte bookes på forhånd, forteller Skarland.

Alt av papirer måtte angivelig sendes sammen med søknaden til Beijing, og at dette nå gjaldt alle ansatte i norske mediehus, fikk paret vite fra en journalistkollega som ble møtt på samme måte. Paret fikk beskjed om å komme tilbake fire uker senere, to dager før planlagt avreise, og uten noen garanti for innvilgelse. Paret valgte å gamble på at søknaden ble innvilget.

- To dager før avreise dro vi oppom visumkontoret og da lå visumene klare, stemplet mye tidligere. De må ha ligget der da vi tidligere hadde vært på kontoret og etterlyst visumene og fikk til svar at nei, de var ikke klare.

Alltid vært vanskelig

Daglig leder Cathrine Løhren i Kinareiser forteller at det ikke er noe nytt at journalister har vært ekstra utsatt for grundige undersøkelser når de søker om turisvisum og oppgir journalistikk som yrke. Løhren opplever ikke at dette er noe verre nå.

Journalister har alltid måttet levere inn dokumentasjon, men det som ifølge Løhren derimot er nytt er at også andre yrkesgrupper har havnet i søkelyset. 

- Blant annet lærere, kunstnere eller musikere må nå ofte til personlige intervjuer. Det handler om søkere i yrkesgrupper hvor enkelte har uttalt seg kritisk om Kina, sier hun.