Hva kan de egentlig?

Schibsted nedbemanner avisene sine kraftig og på marsjordren til sjefredaktørene i BT, Fevennen, Aftenbladet og Aftenposten står det at journalistene må bedømmes etter digitale ferdigheter. Styrte sluttpakker med trussel om oppsigelse skal sørge for at de minst moderne forsvinner ut døra, mens ny kompetanse hentes inn. Det er brutalt og kanskje nødvendig.

Men redaktørene har selv et ansvar for at omstillingen kommer så sent at journalistikken nå blir skadelidende. Hvorfor har de ikke allerede bygget mindre hierarkiske organisasjoner som sikrer tempo og innovasjon, sørget for å satse hardere digitalt eller gitt teknisk kreative medarbeidere større spillerom?

Aftenposten skrev forleden på lederplass at den neste NRK-sjefen ikke trenger digital spisskompetanse og la vel dermed lista også for Hilde Haugsgjerds etterfølger. Vi kan diskutere hvor spisse kunnskaper som må til, men det er liten tvil om at medieledere trenger dypere innsikt i ny teknologi på toppen for å styre bedriftene gjennom opprørt hav.

Hvordan er dagens sjefer?

Kan de bruke det digitale publiseringssystemet i sin egen bedrift? Har de redigert en nettsak? Kroppet et bilde? Publisert en video? Har de livedekket en nyhetshendelse? Ledet en nettdesk den første timen etter at noe stort og alvorlig skjedde? Svarer de selv på kritikk i kommentarfeltene? Har de sin egen blogg? Har de tenkt ut en ny digital tjeneste? Foreslått et nytt annonseformat på mobil? Vurdert responsiv design? Satt seg inn i diskusjonene om html5? Testet alternative titler i sanntid?

Det er ikke nok å huske fraser fra WAN-konferansene. Egenkjøpt erfaring blir avgjørende for hvor godt lederne forstår kanalene de skal spille på, teknologien som styrer dem og mulighetene de gir oss.

Nå betaler mediebedrifter to millioner i årslønn til noviser som skal lede den største omstillingen noen gang siden nyhetsmediene oppsto. Det er også få mellomledere med digital bakgrunn, i noen avishus har faktisk sammensmelting av kanalene medført en delvis nedsmelting av kompetanse i dette viktige leddet.

Hvis journalister må gå, bør de få følge av redaktører som ikke har hatt tid eller interesse nok til å komme på høyden. Så får heller fallskjermene åpne seg.