Reporter Annemarte Moland i NRK intervjuer advokat Geir Lippestad tidligere under rettssaken. Foto:Kathrine Geard.

NRK-lytting opp i PFU

Lekkasjer fra den rettsmedisinske kommisjon og klage fra en forsmådd svenske behandles tirsdag. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Den største saken som behandles i Pressens faglige utvalg (PFU) tirsdag er Den rettsmedisinske kommisjons (DRK) klage på NRK. De lyttet til et møte før jul i fjor der den første rapporten om terrordømte Anders Behring Breivik ble diskutert.

Kommisjonen har klaget inn to Dagsrevy-reportasjer og flere nettsaker. Der avsløres det at flere av medlemmene av kommisjonen mener rapporten ikke holder mål. 

Saken dreier seg om at reporter Annemarte Moland ringte opp DRK-leder Tarjei Rygnestad, og at han tilsynelatende besvarte telefonen uten selv å være klar over det. Dermed kunne NRK lytte til diskusjonene gjennom 53 minutter av møtet. 

Klager mener NRK har «begått flere tillitsbrudd» i saken og at lisenskringkasteren har brutt punkter om samtidig imøtegåelse, bruk av skjulte metoder, identifisering av kilden, samt sjekk av at opplysninger er riktige. 

– Særlig ved å bryte det presseetiske hovedprinsippet om å opptre åpent og med klare premisser i det journalistiske arbeidet og slik at skjulte metoder bare skal brukes i unntakstilfelle, heter det i klagen.

Tilsvarsrunden avdekker stor uenighet mellom hvordan kommisjonen og NRK ser på saken.

• NRK mener samtlige medlemmer av kommisjonen fikk god anledning til å kommentere opplysningene og at det ble forsøkt å få åpne kilder. Men kommisjonen skriver at det ikke er riktig at alle ble kontaktet på SMS den aktuelle datoen. Trafikkdata fra Telenor underbygger, ifølge sekretariatet, NRKs versjon.

• I retten forklarte DRKs leder Tarjei Rygnestad at uenigheten NRK viste til, bunnet i at det var utpekt en «djevelens advokat» under møtet. NRK mener imidlertid at vitnemålet fra gruppeleder Karl Heinrik Melle dagen etter Rygnestads forklaring gir en annen versjon. Kommisjonen er i tilsvarsrunden uenig i NRKs syns på Melles forklaring.

• NRK fremhever at saken hadde stor offentlig interesse, og at den kan ha hatt «vesentlig betydning» for rettens beslutning. Dette er noe kommisjonen «merker seg», og skriver at det er «svært alvorlig all den tid NRKs dekning av saken var basert på dårlig kildemateriale og ble publisert uten at NRK hadde tilstrekkelige korrektivkilder.» 

NRK avviser brudd på bestemmelsene om skjulte metoder, og skriver at det er viktig at PFU skiller mellom selve informasjonsinnhentingen og den påfølgende redaksjonelle behandlingen. 

– NRK ser at vi burde informert Tarjei Rygnestad om at hans telefon var kilden, men mener at dette ikke nødvendigvis er brudd på god presseskikk, skriver NRK.

Forsmådd svenske

En klage av det mer morsomme slaget er en svenske som føler seg tråkket på av Aftenposten. Den 26. juli publiserte avisen en artikkel under tittelen «Svenskene tar jobben fra norsk ungdom». Her fortelles det om en masteroppgave som konkluderer med at svensker har gjort det vanskeligere for ungdom på 17-18 år som søker jobb for første gang.

Klager mener Aftenposten har mangelfullt vitenskapelig grunnlag for overskriften og spiller på fremmedfrykt for å selge aviser. Svensken sparer ikke på kruttet i klagebrevet, hvor det blant annet står at «jeg er ikke her som den parasitt som det fremstilles som».

– At jeg blir sett på som en tyv som ødelegger for de norske ungdommene, synes jeg er urettferdig, skriver klager, og fortsetter senere:

– Overskriften er fordomsfull og krenkende mot svenske arbeidere i Norge. Overskriften assosierer oss svensker til umoralske tyver. Når jeg leste denne overskriften følte jeg meg krenkt, såret, forenklet og av lav verdi.

Aftenposten på sin side avviser at de har brutt god presseskikk. De viser blant annet til bredt kildegrunnlag ved at masterstudentens veileder, Statistisk sentralbyrå, vikarbyrået Adecco og NAV er intervjuet.

– Man kan være uenig i den refererte undersøkelsens konklusjoner, men vi mener likevel at artikkelen er saklig og balansert, skriver Aftenposten i sitt tilsvar.

Avisen mener også at klagers tolkninger er urimelig og grunnløs.

Reklamebilag?

I sommer skrev Journalisten at Kristiansand Avis klaget eieren, Fædrelandsvennen, inn for PFU. Klagen dreier seg om at Fevennen 20. juni hadde et innstikk i avisa som utelukkende dreide seg om avisens nye nettbetalingsløsning. Her fantes både redaksjonelle saker og reklame. Sjefredaktør Eivind Ljøstad innrømmet at merkingen av annonsene hadde falt ut.

Kristiansands Avis mener at bilaget fremstår som en reklamekampanje for Fevennens nye modell til tross for at den har redaksjonelle kjennetegn. Klager mener det fremstår som tekstreklame, og at modellen uansett ikke kan rettferdiggjøres et helt eget bilag.

Fædrelandsvennen avviser klagen, og mener bilaget trygt er innenfor rammene presseetikken. Avisen viser til at omleggingen til den nye modellen var historisk. Videre fremhever avisen at de nettopp mente det ryddigste var å omtale resultatene etter lansering samtidig som det ble gjort forbrukerjournalistikk på egen avis.

Også i tilsvaret til PFU innrømmer avisen at fem av sidene skulle vært merket som annonse. De skriver også at det er mulig de ble litt vel ivrige til å fortelle mest mulig om produktet. Avisen hevder også at denne saken er i kjernen av ytringsfriheten når den argumenterer for at PFU må frikjenne bilaget.

– Hva vi skriver om (og ikke skriver om) kan selvsagt provosere lesere, men dette er selve dynamikken i forholdet mellom den forhåndsredigerte publikasjonen og publikum, heter det i tilsvaret.

Ny dekning

Tirsdag utvider for øvrig Journalisten sin dekning av møtet i PFU. I tillegg til video vil vi ha egen liverapportering av det som sies på møtet. Her vil det også være anledning for leserne til å stille spørsmål om PFU eller PFU-behandlingen til Journalisten-redaksjonen.

Møtet i PFU begynner cirka klokken 9.30.

Powered by Labrador CMS