Ja til PFU-bøter

VGs sjefredaktør Torry Pedersen synes ikke tanken om mild økonomisk straff for medier som felles i PFU, har noe for seg. Pedersen sier til Journalisten at forslaget som ble framsatt av Svein Brurås i Dagens Næringsliv sist uke, «ikke er noe alternativ».

Det er riktignok «betydelige beløp» VG-sjefen avviser så kategorisk, jeg vet ikke hvor han legger lista. Den svenske selvdømmeordningen krever en ekspedisjonsavgift på 10.000 kroner for små og 30.000 for store aviser som felles for brudd på de etiske reglene. “Bøtene” delfinansierer ordningen.

NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas og generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er også skeptiske til forslaget, selv om de åpner for at noe lignende bør kunne diskuteres i Norge.

På motsatt fløy finner vi advokat Carl Bore, som ønsker et kontrollorgan med rett til å innkreve erstatning på flere hundre tusen kroner til fordel for dem som rammes av overtramp i mediene. Han tenker seg åpenbart noe helt annet enn dagens selvdømmeordning.

Jeg synes tanken om et økonomisk ris bak speilet er god. Pengestraff i svensk størrelsesorden vil høyst sannsynlig redusere medienes brudd på bestemmelsene om at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få komme til orde samtidig som anklagen framsettes. Det er nedfelt i Vær varsom-plakatens punkt 4.14. Brudd på denne regelen har toppet lista over fellelser i PFU ni av de 13 siste årene.

I år ble regelen riktignok passert på bruddtoppen av punkt 3.2 om korrekt informasjon. Men disse to reglene henger tett sammen. Hvis man kontakter den som kritiserer for å sjekke at informasjonen stemmer, skal det godt gjøres å underslå svaret.

Det har vist seg notorisk vanskelig å lære opp mediene på disse feltene. Jeg tror det skyldes at mediefolk ikke ser på disse bruddene som særlig alvorlige. De oppfattes som tabber, mens den som rammes oppfatter dem som maktovergrep.

Da kan pengestraff hjelpe. En avgift etter svensk mønster ville eksempelvis kostet Aftenposten 120.000 kroner for fjorårets regelbudd. Et slikt ris vil antakelig både skjerpe bevisstheten og de interne rutinene.

Samtidig ville en automatisk bøtlegging for etiske brudd signalisere til en skeptisk allmennhet at bukken som passer havresekken, faktisk har horn å stange med.

Kombinert med forslaget om å gi allmennehtens representanter flertall i utvalget, kan det øke utvalgets og medienes omdømme. Samtidig kan større bevissthet om godt kildearbeid bidra til å øke kvaliteten på det journalistiske produktet. Det kalles visst vinn-vinn.