Minst ni journalister kartlagt

Forsvarets etterretningsbataljon har registert minst ni norske journalister, melder VG i dag.

– Omfanget er mye større enn vi først ventet eller regnet med. Det er ennå mulighet for nye funn, sier generaladvokat Arne Willy Dahl til avisa.

Elleve personer er hittil avhørt i saken. Samtidig gransker en gruppe etterforskere bataljonens datasystemer via søk på konkrete navn og stikkord. Dahl sier at det foreløpig ikke er funnet sensitiv informasjon om journalistene.

Forsvarssjef Harald Sunde ble i dag orientert om status i granskingen, opplyser VG.

Hastet

Frilanser og gravejournalist Kjetil Stormark ble ulovlig registrert av Forsvarets etterretningsbataljon. I går kunne Journalisten fortelle hva som står i anmeldelsen advokaten hans har sendt Generaldvokaten.

Kartleggingen av Stormark ble kjent 23. mars. Allerede to dager etter anmeldte advokat Jon Wessel-Aas forholdet. Det er ikke tilfeldig at det gikk så raskt, forklarer Stormark:

– Da mitt navn ble kjent i mediene lørdag 23. mars, fortalte to etterretningskilder med kjennskap til Etterretningsbataljonen, uavhengig av hverandre, at det var overhengende fare for at viktige papirkopier og andre bevis kunne bli ødelagt eller fjernet dersom Generaladvokaten ikke slo raskt nok til. Dette var grunnlaget for den bekymringen som min advokat videreformidlet på mine vegne.

Frilanseren mener det er grunn til å tro at viktige bevis gikk tapt allerede før navnet hans ble kjent. Stortingets kontrollutvalg for hemmelige tjenester, EOS, foretok i november i fjor en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonens datasystemer ved Setermoen leir i Bardufoss. Advokatkontoret Bing Hodneland skriver i anmeldelsen at det er uklart om utvalget da sjekket andre navn enn de to VG-journalistene Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass, som hadde klaget på mulig kartlegging.

Motiv og tid

Etterretningskilder har opplyst til Stormark at inspeksjonen i november var lite grundig.

– All logikk tilsier at når EOS-utvalget i et brev til E-bataljonen slo fast at registreringsvirksomheten var ulovlig, har bataljonen hatt motiver og rikelig med tid til å slette bevis som utvalget ikke sikret seg i november i fjor, sier Stormark.

Selv om Militærpolitet ifølge frilanseren nå arbeider med å sikre tekniske spor og kanskje forsøker å gjenopprette eventuelt slettede data, er han svært usikker på om det blir mulig å avdekke sannheten om hele omfanget av kartleggingen.

Les VGs nyhet om kartleggingen her.

Avskrekke kilder

Advokat Wessel-Aas  skriver i anmeldelsen at beslutningen om å kartlegge og registrere hans klient tilsynelatende har direkte utspring i Stormarks lovlige journalistiske virksomhet. Derfor mener advokaten kartleggingen krenker Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10 om pressefrihet. Konvensjonen ble vedtatt i 1950 (se faktaboks).

 – Inngrep i pressefriheten må både ha klar lovhjemmel i nasjonal rett og i tillegg anses som konkret nødvendig i det enkelte tilfellet, heter det i anmeldelsen.

– Ingen av disse vilkårene er oppfylt, skriver Wessel-Aas. Han viser til at Den eruopeiske menneskerettsdomstolen EMD, blant annet i avgjørelser som angår pressens kildevern, ”har fremhevet det uheldige ved alle former for statlige tiltak som kan ha en nedkjølende effekt på pressefriheten”.

Advokaten fremholder at etterretningsbataljonens virksomhet i den aktuelle saken har en åpenbart nedkjølende effekt. Han viser til at kartlegging i et etterretningsregister, ”tilsynelatende som en potensiell trussel mot rikets sikkerhet”, kan avskrekke journalister fra lovlig arbeid.

Wessel-Aas mener det også kan avskrekke kilder fra kontakt med journalister som arbeider med myndighetskritisk journalistikk hvis de oppfatter en risiko for at ”myndighetene vil foreta seg uhjemlede inngrep i deres rettssfære”.

Les hele anmeldelsen her.