Journalister - en fare for demokratiet?

KOMMENTAR: Det er ikke uten grunn jeg stiller dette spørsmålet med et ladet premiss. Det kan angripes. Poenget er at journalisters manglede evne til å stille rene og åpne spørsmål bidrar til mindre åpenhet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I løpet av den siste uken har det vært en diskusjon i media mellom tidligere VG-sjef, Bernt Olufsen og min kollega Pia Martine Wold om kommunikasjonsrådgivere og deres rolle i samfunnet. Denne debatten minner meg på det journalist i NRK, Steffen Fjærvik, trekker fram i en kronikk i Journalisten 8. mars i år. Han peker på en utvikling der de som blir intervjuet angriper premissene i spørsmålene. Hans stikkprøve av Politisk Kvarter i NRK P2 viser at i sju av ti tilfeller stiller reporteren spørsmålet med et premiss som kan angripes. Som gammel journalist og mangeårig medietrener, er slike premisser en gavepakke til de som intervjues. Men det bringer ikke debatten fremover. Jeg er helt enig i Fjærviks konklusjon om at rene spørsmål er gode spørsmål.

Selv om de som intervjues og journalistene i utgangspunktet har ulikt mål med intervjuet, viser debatten om kommunikasjonsbransjen og journalistene at alle ser ut til å ha en noe felles agenda: nemlig å bidra til at riktige opplysninger kommer fram på en troverdig og god måte.

Dårlig tid

Jeg våger å hevde at grunnen til utviklingen med dårlige spørsmål, handler om at journalistene dessverre ikke har tid til å gjøre en grundig jobb. Dette føyer seg inn i en rekke andre tilfeller som bekrefter journalistens manglende tid. Stadig oftere opplever våre oppdragsgivere at reporterne stiller svært uforberedt til intervju. I tillegg skrives saken så raskt at det som står skrevet enten vitner om misforståelser eller mangel på kompetanse. I dette tidsjaget, blir det selvsagt enkelt for journalistene å gripe til ladede spørsmål som inneholder en rekke premisser i håp om å få en sak som bygger opp under konflikten journalisten prøver å skape. Altså, en god sak i journalistens øyne. Dessverre bidrar dette til mindre åpenhet.

Manglende kompetanse

Den andre grunnen til at journalistene angriper intervjuobjektene med spørsmål med en rekke premisser i, er rett og slett at de ikke er dyktige nok. De kan ikke det temaet de skal dekke, enten det dreier seg om økonomi, politikk, byråkrati eller vitenskap. Alle journalister kan ikke alt. Det er forståelig. Men det er ikke forståelig at de tror de skal få en god sak av å fyre løs med dårlige spørsmål i stedet for å stille åpne spørsmål som vil bidra til gode svar.

Åpen debatt

For når journalistene lukker spørsmålene med ladede begrep og premisser, vil selvsagt ikke den som intervjues bidra til en åpen diskusjon på gale premisser. Her har vi en enda en felles agenda: En åpen debatt som bidrar til at folk blir mer opplyste.

Åpne og rene spørsmål gir ekte og ærlige svar. Selvsagt vil de som blir intervjuet forsøke å komme til orde med sitt budskap, men i tillegg vil journalistene oppleve at intervjuobjektene i alle fall forsøker å svare på spørsmålene.

Jeg håper at dere som er journalister og som leser dette kan være enige med dem dere intervjuer og oss i kommunikasjonsbransjen om at vi i fellesskap kan bidra til et åpnere samfunn og mer demokrati. Og da vil åpne spørsmål være et fint steg i den retningen, for da kan de som bli intervjuet svare så best de kan.

Ragnar Sagdahl er senior rådgiver i Geelmuyden. Kiese. Han har tidligere arbeidet for blant annet Stavanger Aftenblad, NRK forbrukerinspektørene og NRK Brennpunkt.

 Dette innlegget ble først publisert på GKForum.

.

Powered by Labrador CMS