Postens grådighetskultur

 I løpet av mine siste sju år som redaktør for fagbladet «Kirkegården» har utgiftene til distribusjon gjennom Posten økt med vannvittige 251 %. Eller i gjennomsnitt 36 % per år. Det er derfor feil å si at jeg fikk sjokk da jeg skulle forhåndsmelde bladet hos Posten. Jeg ble heller oppgitt, for fra 2012 til 2013 opplever vi en portoøkning på 40 %. Snikinnføringen av bladporto har altså pågått i en årrekke, men i år føles dette som en ekstra stor belastning for utgiverne. Hva kan rettferdiggjøre slike prisøkninger?

LES OGSÅ: Føler seg lurt av Posten

Posten gjør sitt beste for å kamuflere prisøkningen. Ved å innføre et såkalt pristak, argumenterer Posten vekk den voldsomme prisøkningen. De lover at for 2013 og 2014 skal ingen blader ha større økning i portokostnadene enn 8 %. Hva er poenget med å innføre en portoøkning på 40 %, for ved slutten av året gi en «rabatt» slik at portoen ikke overstiger 8 %? Det er tungvindt, uforutsigbart og skaper merarbeid. Og for 2015 sin del svært skremmende. Det er ingen signaler om pristak da. Bare snikinnført monsterporto.

Bortfall av pakker og brev:  – Ja vel!

Vi skriver for lite brev. Og vi sender visstnok alt for få pakker og julekort. Posten har ifølge seg selv hatt et stort bortfall av postale sendinger. Man trenger ikke være rakettforsker eller BI-student for å skjønne at én av årsakene kan være de siste årenes horible portoøkninger. Hva har Posten gjort for å stimulere folk til å skrive brev og sende kort? Ingen verdens ting! Utenom å øke kostnadene. Et av argumentene fra Postens side er at bladutgivere må ta den ekstra økonomiske belastningen, fordi det sendes færre brev, kort og pakker i Norge. Altså skal trofaste kunder som fagblader og tidsskrift straffes. Kanskje må noen legge ned. Eller tvinges over til andre publiseringsplattformer som nettbrett og smarttelefoner.

Hvem andre kan drive slik enn monopolbedriften Posten? Hvis jeg og mitt selskap mister et oppdrag, da kan vi ikke overføre det økonomiske tapet på våre øvrige kunder. Da mister vi disse kundene også. Vi må tvert i mot stå på for å finne andre oppdragsgivere.

Mange 100 millioner

«Kirkegården» er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Ved utgangen av 2011 var 228 blader tilsluttet Fagpressen. Disse bladene representerer mange hundre millioner kroner i inntekter for Posten. Samtidig vitner de om et yrende mangfold innen norsk bladflora. Det er unikt og et viktig moment for å bevare norske innbyggeres ytringsfrihet. Dette hører vi imidlertid bare når politikerne holder sine festtaler. Kulturdepartementet har sagt at de ønsker mediemangfold. Når det gjelder den bebudede prisøkningen fra Posten, har de på vegne av fagbladene uttrykt bekymring. Vi trenger ikke bekymring. Vi trenger handling.

Postens toppsjef, Dag Mejdell, har sagt at han vil ha dialog med Fagpressen for å stimulere til økt publisering. En ting er sikkert: Han får ikke økt publisering ved å øke prisene slik.

Posten straffer fagbladene

Fagpressen har arbeidet mot de gedigne portoøkningene. Blant annet med klage til Post- og teletilsynet (2011). Det kan virke som om Posten ønsker å straffe Fagpressen for at søkelyset rettes mot denne monsterportoen for bladene. Posten gjør sitt ytterste for å straffe oss, og gjør sitt beste for å kamuflere virkningen av disse prisøkningene.

Medlemmene i Fagpressen leverer stabile trykte opplag. Postens kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme hevder at det er «utviklingen» som tvinger Posten til å øke prisene. ­– Fagbladene utgjør nå en større andel av postmengden, da må fagbladene også bære mer av infrastrukturkostnadene ved å opprettholde et landsdekkende posttilbud med høyt servicenivå, sier hun, i et innlegg i Dagens Næringsliv (2011). Posten bør være glad for at Fagpressen år etter år opprettholder sine opplag, som igjen fører til forutsigbare og stabile inntekter til Posten. Men, det skal vi altså straffes for.

Ved å snikportofisere norske blader og tidsskrifter, fjerner Posten seg fra sin posisjon som en viktig samfunnsaktør som sikret mediemangfold. I sitt slagord hevder de: «Vi lever for å levere». Et mer treffende slagord for Posten, ville vært: «Vi lever for å fakturere».

 Alf Bergin er redaktør for fagbladet Kirkegården