Høyesterett skal vurdere kildevernet

1. mars i fjor blir NRK Brennpunkt kontaktet av en ansatt i politiet. Redaksjonen blir tilbudt informasjon om 22. juli-saken. For denne platen skal NRK betale 30.000 kroner. Brennpunkt ved redaksjonssjef Vibeke Haug avviser tilbudet.

Dette omtaler Dagbladet i november samme år. Dermed oppretter Spesialenheten for politisaker etterforskning av korrupsjon i det aktuelle tilfellet.

Neppe samfunnsmessig betydning

Enheten krever å få navnet på tilbyder utlevert. Dette avviser NRK og viser til kildevernet. NRK får medhold i Oslo tingrett hvor dommeren mener begjæringen ikke kan tas til følge.

Det vises til at navnet på tilbyder av informasjon er viktig for å få oppklart saken siden det er uvisst hva slags informasjon som befinner seg på den aktuelle platen.

Når så Spesialenheten anker saken videre til Borgarting lagmannsrett, faller dommen ned på motsatt side. En enstemmig lagmannsrett mener at å oppklare korrupsjon i politiet veier tyngre enn kildevernet. Lagmannsretten viser i sin redegjørelse til Spesialenhetens forklaring om at tilbudet kommer 1. mars 2012 og at det i månedene før er intervju med relasjonsvitner, barnevernsvitner og oppfølgingsavhør politiet gjennomfører. Videre forklares det at Breiviks mor ble avhørt i september og november året før.

– Dette er avhør som antakelig hadde stor interesse blant publikum, men som det neppe var stor særlig samfunnsmessig betydning å få offentliggjort før hovedforhandlingene i saken, som begynte forholdsvis kort etter, heter det i kjennelsen fra lagmannsretten.

Avverge korrupsjon

Spesialenheten argumenterer for at å oppheve kildevernet i den aktuelle saken ikke vil innebære færre kilder som varsler om kritikkverdige forhold, men at det muligens vil føre til at kilder i mindre grad vil medvirke til alvorlig kriminalitet som korrupsjon.

Dette er sentralt i lagmannsrettens konklusjon som sier at Haug må pålegges vitneplikt og identifisere kilden.

– Vitneplikt i den foreliggende saken kan ha en “chilling effekt” på andre korrupte politifolk, men vil neppe forårsake at ikke-korrupte kilder henvender seg til media.

Feil om blir stående

Det er påtroppende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening uenig i. Han mener at dersom dommen blir stående, vil det være et skritt i feil retning i kampen for kildevern.

– Denne dommen vil innsnevre journalister og redaktørers evne til å kunne beskytte sine kilder. Det er riktig av Høyesterett å ta denne saken, for den har helt klare prinsipielle sider, sier Jensen.

Følger ikke gjeldende rett

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener lagmannsretten ikke har gitt NRK den beskyttelse av anonyme kilders identitet som gjeldende rett gir.

– Kildevernet er den klare hovedregelen, og i denne saken kan jeg ikke se at det finnes sterke nok grunner til å oppheve denne.

 Advokaten sier videre hun mener en eventuell lekkasje fra politiet ikke er en så alvorlig lovovertredelse at dette kan tale i retning av bevisplikt. Nyrud viser til at rettspraksis fra norsk høyesterett og Menneskerettsdomstolen har behandlet langt mer alvorlige lovovertredelser der kildevernet naturligvis har bestått.

– For det andre er det utrolig at lagmannsretten kan hevde at opplysninger fra etterforskningen av 22. juli-saken ikke er av vektig samfunnsinteresse. Dette er stikk i strid med annen rettspraksis i tilknytning til terrorsaken, og her trekker også retten inn et irrelevant moment om at opplysningene ikke er av samfunnsmessig betydning fordi NRK avslo å kjøpe dem, forteller hun og legger til:

– Retten må ha oversett at kildevernet gjelder uansett om kildens opplysning har vært benyttet i publiseringen, er tenkt benyttet eller ikke vil bli benyttet.