Forfordeler «forfordeling»

Er du en av dem som pleier å gå til Språkrådet og Universitetet i Oslos språksøk for å finne definisjoner på lette eller vanskelige ord? Det hender nokså ofte at vi journalister tyr til ordboka for å sikre at vi bruker verktøyet vårt riktig.

To betydninger

Men er det alltid så klart hvilken betydning et ord har? Ikke om vi skal legge ordbokas definisjon av ordet «forfordele» til grunn. 

Der kan du nemlig velge mellom to komplett motsatte betydninger.

Mange i den eldre garde vil kanskje hevde at de har monopol på at ordet betyr at noen behandles dårligere enn andre. Men de som mener stikk motsatt kan slå i bordet med betydning nummer to i ordboka:

– Nå mer og mer vanlig: Gi en mer enn det en har krav på; favorisere, heter det i oppslaget.

Bruker ny betydning

Ifølge tall Journalisten har hentet inn fra Retriever ble ordet brukt i 434 unike artikler i fjor. Hittil i år er ordet brukt 257 ganger. Analysesjef Kristina Nilsen i medieovervåkingsselskapet har tatt en nærmere kikk på hvordan mediene bruker ordet. 

Blant de siste artiklene fant hun at det er den nye betydningen som dominerer i mediene. Hele seks av ti artikler bruker ordet i denne betydningen.

– I tillegg er det 23 prosent, eller seks artikler, som enten handler om hva ordet betyr eller hvordan det brukes, eller der det er umulig å vite hva som er ment. 

Artikler som den du leser nå, altså.

Bevisst

Nilsen legger til at artiklene viser at journalistene er bevisst på at ordet har to motsatte betydninger. Som regel forklares nemlig bruken av ordet ettertrykkelig.

– I flere artikler kan man se at ordet er forklart. Det kan for eksempel stå «de er forfordelt, de har altså fått mer». Det illustrerer at de som benytter uttrykket vet at det er tvil om betydningen. 

– Må opplyse

Det var i 2006 at den alternative forklaringen kom inn i ordboka. Det forteller tidligere ordbokredaktør, nå pensjonerte Boye Wangensteen. 

– Bokmålsordboka er en deskriptiv ordbok som skal beskrive ordforrådet slik det faktisk blir brukt, og når nå betydning 2 er minst like vanlig som 1, må vi opplyse om det, skriver Wangensteen i en e-post.

Bjørnetjeneste

Som kjent er det også andre ord som har forskjellig betydning, avhengig av alderen på den du spør. For noe eldre årganger vil for eksempel «bjørnetjeneste» bety at det som var ment som en vennlig tjeneste ble til last.

Yngre bruker ordet om en veldig stor og vennlig tjeneste.

Men i den offisielle ordboka er den alternative betydningen ikke tatt inn.

– Om «bjørnetjeneste» skal får en betydning 2, er avhengig av hvor vanlig den blir, skriver Wangensteen.

Han viser til Danmark, hvor den alternative betydningen faktisk er tatt inn:

«Handling som er til stor hjælp for nogen; stor tjeneste. SPROGBRUG kendt fra 1992. Denne brug regnes af mange for ukorrekt».

Råd

Til journalistene har den pensjonerte redaktøren et enkelt råd:

– Det er kanskje best å holde seg unna slike ord.

Og det rådet er det sannsynligvis mange som følger allerede. Nilsen fant nemlig ordet oftest i leserinnlegg de to siste månedene.

– Det virker som redaksjonene styrer unna ordet, sier hun. 

Flere betydninger?

Men analysesjefen har også et funn språkbevisste kanskje finner urovekkende:

– Det finnes også flere eksempler på at ordet brukes i enda flere versjoner. For eksempel finner jeg formuleringen «her skal ingen få forfordeler» eller «når vi skal forfordele midlene», som er direkte feil bruk av ordet.

– Så de to motstridende betydningene skaper nok enda mer forvirring i tillegg.

Kjenner du til flere ord som har ulike betydninger? Kommenter under!