NRK får kritikk for å ha sluppet til de «andre» partiene i for liten grad. Foto: NRK

NRK og media sviktet demokratiet

KOMMENTAR: Media slapp i for liten grad til smale stemmer og minoriteter under valgkampen, skriver Onar Åm.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

NRK er definert som en allmennkringkaster. Det betyr at kanalen eksisterer ene og alene for å fremme demokrati, folkeopplysning og mangfold. Dette innebærer i klartekst at NRK er pliktig å lage programmer for minoriteter og å slippe til smale stemmer. NRK er på tilsvarende vis pliktig å være politisk nøytral og uavhengig av staten.

Svikt

Men da det virkelig gjaldt, i valget, sviktet NRK sin samfunnsplikt. NRK valgte å gi stor sendeflate til de største og sterkeste partiene som får mest i statsstøtte til å drive egen valgkamp, men slapp nesten ikke til de smale, svake minoritetene i valget, nemlig de små partiene som skjuler seg bak den ekskluderende merkelappen «Andre.»

Etter initiativ fra de små partiene sa NRK til slutt at de skulle sende en debatt på P2 med de små partiene, men partiene måtte selv dekke kostnaden for sendingen.

Før valget kjørte NRK dybdeintervjuer med partiledere som ble sendt på P2 daglig under valgkampen. 9 landsdekkende partier fikk slippe til, 8 nasjonale partier fikk ikke, nemlig de minste og mest ressurssvake partiene. I samme tidsrom hadde NRK tid til å sende portretter av ektefellene til partilederne i de store partiene, men ikke til å slippe til partilederne i de 8 minste partiene. NRK hadde en programserie der en norsk statsborger med innvandrerbakgrunn skulle finne ut hva han skulle stemme. Kun de store partiene ble vurdert og gitt sendeflate.

NRK har altså i dette tilfellet hverken opptredd politisk nøytralt eller oppfylt sin plikt om å slippe til smale stemmer og minoriteter som normalt ikke får plass i kommersielle medier. At dette har hatt en stor innvirkning på valgresultatet kan vi se på skolevalgene. I skolevalget fikk de små partiene lov til å stille på omtrent lik linje og med lik taletid som de store partiene. Resultatet var at alle partiene som havnet under kategorien «Andre» gjorde det svært mye bedre de stedene de stilte i skoledebatt enn de gjorde i det ordinære valget. Piratpartiet og Det Liberale Folkepartiet fikk for eksempel 10 ganger høyere oppslutning i skolevalget enn i det offisielle valget.

Flere sviktet

Selv om NRK utvilsomt har stått for det groveste bruddet på sine retningslinjer er heller ikke de andre mediene uten skyld. Pressen får til sammen 1,5 milliarder kroner i pressestøtte av samme grunn som NRK, nemlig å fremme demokrati, folkeopplysning og mangfold. Disse skattepengene blir tatt fra de små partiene som utestenges og gitt i form av sendeflate til de store partiene. Dette bryter med det helt grunnleggende demokratiske prinsippet om at de som rammes av en lov har krav på å uttale seg i høringer.

Hadde dette skjedd i land som Zimbabwe eller Russland ville norsk presse ikke nølt med å kalle dette «et demokratisk problem» og snakket om «en regimevennlig presse.»

Forbedring?

NRK kan med noen enkle grep dramatisk forbedre sin demokratiske profil.

For det første kan de slutte å bruke kategorien «Andre» i meningsmålinger. Vis og fortell eksplisitt hvilke partier som skjuler seg bak denne merkelappen. Det tar bare noen ekstra sekunder å si hvem dette er og folkeopplysningseffekten er stor.

For det andre kan NRK sette av minst 5% av sine nasjonale valgsendinger til småpartiene i kategorien «Andre» som stiller landsdekkende, altså i minst 10 fylker. Sendetiden bør fordeles likt mellom småpartiene. Dette er fremdeles diskriminerende mot småpartiene men ikke like ille som dagens nær totale utestengelse. Dersom ordinære demokratiske høringsregler hadde blitt lagt til grunn ville alle landsdekkende partier uansett størrelse blitt gitt lik sendeflate i valgkampen.

Den frie kommersielle pressen som ikke mottar statsstøtte burde selvfølgelig være fri til å bestemme sitt sendeskjema som den selv ønsker, men alle aviser, radio- og TV-stasjoner som mottar statlig pressestøtte burde også følge disse enkle reglene. Utfordringen er herved sendt, både til NRK og til resten av media.

Onar Åm er en norsk forfatter, skribent og liberalist. Han var listekandidat til Stortingsvalget for Det Liberale Folkeparti i Rogaland.

Powered by Labrador CMS