Mener samtale med Slottet var soleklar nyhetssak

Den siste tiden har rykter om kronprinsparet versert i sosiale medier. Mediene har tiet.

Torsdag publiserte ABC Nyheter en sak om Katrine Angelica Østlyng, til daglig musikkjournalist og student. Hun ringte Slottet for å spørre om ryktene var sanne, og tok opp samtalen på video. IØstlyng presenterte seg som “bare en vanlig borger”.

– Ikke hør på det! Vi er kjent med det ryktet, og det er bare et rykte. Vi er kjent med det vi og, du er ikke den første som har ringt og spurt om det. Men det stemmer ikke, sier kvinnen som svarer.

- Soleklar nyhetssak

Redaktør Tor Strand mener publisering av saken med videoen ikke bidrar til å legitimere ryktene.

– Så lenge det bare var rykter som levde sitt rabiate liv på Facebook og Twitter og deromkring, lot ABC Nyheter være å skrive noe om det. Denne saken handler om en rykteflom som har gått så langt at bekymrede borgere selv ringer til Slottet for å spørre om det er sant. Når det da dukker opp en video på verdens største videonettsted hvor Slottet avviser ryktene, mener jeg det er en soleklar nyhetssak, sier Strand.

Han avviser at publiseringen senker terskelen for å omtale rykter.

– Selvfølgelig ikke. Denne saken handler ikke om å ringe fremmede folk. Dette er en helt spesiell sak, og det har stor betydning at det er kronprinsparet.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener mediene ikke skal bidra til ryktespredning.

– Rykter er i strid med hva som er journalistikk, nemlig er faktabasert informasjon støttet av åpne kilder. Medier skal grunnleggende ikke drive med ryktespredning. Medienes oppgave er å sjekke fakta og bidra til debatt, sier Stavrum.

Hun mener ikke denne saken er så spesiell at det kan gjøres unntak.

– Rykter har noen fellestrekk. Dette er en standardversjon som involverer kjente mennesker, det angår privatlivet, og det er vanskelig å gå ut og dementere. Et rykte blir ikke mer eller mindre sant av at det deles ofte.

Hun viser til at rykter tidligere kunne bruke år på å bli kjent blant en stor andel av befolkningen. Med de sosiale mediene kan delingen gå mye raskere.

Skjult opptak

I denne saken mener ABC Nyheters redaktør det har betydning at de som ringer Slottet faktisk får svar.

– For dem som ringer spiller det ingen rolle hvem som gir svaret.

Strand erkjenner imidlertid at det er snakk om skjult opptak. Redaksjonen har ikke vært i kontakt med kvinnen som svarte Østlyng. Det bekrefter også Slottet.

– Jeg kommenterer ikke noe på denne saken utover at jeg kan si at damen ikke var klar over at det ble gjort opptak, er alt Slottets informasjonssjef Marianne Hagen vil si til Journalisten.

Generalsekretæren i Presseforbundet sier en tidligere sak i Pressens faglige utvalg (PFU) slår fast at mediene gjør materiale, som opptak, til sitt eget når det publiseres. Tønsbergs Blad fikk for to år siden kritikk for å ha brukt skjult opptak. Slik metode kan ifølge Vær Varsomplakaten kun brukes for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

- Jeg er sannelig ikke sikker på om dette er av tilsvarende vesentlig betydning, sier Stavrum.

ABC Nyheters redaktør forsvarer publiseringen med at ingen er identifisert. Han mener opptaket ikke har paralleller til hendelsen der en sykepleier i England begikk selvmord etter å ha blitt lurt av en australsk radiokanal til å gi ut opplysninger mens prinsesse Kate var gravid.

Homorykte

Han trekker i stedet paralleller til en norsk sak.

– Dette er et rykte som ifølge Slottet har fått folk til å ringe og spørre. Det blir avkreftet og det hele er dokumentert. På en måte blir det litt som med homoryktene om Jens - det ble jo skrevet om dem også da han fortalte om det, sier Strand.

En sak mediene ikke skrev om var da daværende Gro Harlem Brundtlands sønn begikk selvmord. Det førte senere til at hun trakk seg som partileder.

Refser journalister

Strand refser journalister for de siste dagene å ha bidratt til rykteflommen i sosiale medier.

– Jeg syns det er ille at mange offentlige personer, deriblant journalister, la ryktene ut på sine åpne, personlige profiler på Facebook.

Han nevner en rekke journalister som også bidrar til spredningen gjennom å ha trykket “liker” på andres oppdateringer.

- Spør Facebook

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet vil ikke legge seg opp i hva hans journalister skriver på Twitter. Han vil heller ikke svare på hvorfor avisen ikke omtaler rykteflommen i dette tilfellet.

– Vi har etiske regler som vi følger. Du burde heller spørre Facebook og Twitter om hva de gjør. Det er også selskaper.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund advarer overfor Nettavisen mediene mot å bidra til ryktespredning.