Protestvise til Arne Jensen

Hei redaktørforeningsformann!

Ja, da tapte vi kampen for privatlivets fred, eller rett eller hva man egentlig vil kalle det.

Privatlivets valg kanskje. Kampen for å velge hvilke sko man skal ta på seg uten at det skal være av offentlig interesse. 

Samme det, jeg har lovet meg selv å ikke diskutere dette med meg selv mer, legge det bak meg har jeg sagt. Jeg skal det. Det er bare en ting jeg skulle ønske som en liten trøstepremie.

Nå som for eksempel du redaktørforeningsformann Arne Jensen er så glad og mener en motsatt dom i Strasbourg hadde medført store utfordringer for norske medier, kan ikke du bare som en liten presang til Andrine og meg lage et lite eksempel på hva slags problem norske redaktører ville hatt hvis vi hadde vunnet? Prøv å se for deg et tenkt oppslag.

Ja, tenk “vaktbikkje”, og altså IKKE en gladsak. Gi meg det eksemplet på offentlig interessant journalistikk som Ola og Kari hadde gått glipp av hvis vi hadde fått medhold. Og husk at vaktbikkja, den tenker ikke når den bjeffer på hvilke oppslag som selger aviser, vaktbikkja tror at det som er viktig å bjeffe om er salgbart.

Kan vi få det eksemplet så skal vi love å holde kjeft og virkelig legge dette bak oss.

Hvis du ikke klarer det derimot, så blir det det en sang.

Her er refrenget:

Hei redaktørforeningsformann

Du mener hvis vi vant vår sak

så ville masse ikke gått an

og at pressen ble for svak

til å melde ut til folket

det som virkelig angår dem

men kan du gi meg et eksempel

så skal du faktisk få en klem

Protestsang blir det faktisk.

Lars Lillo-Stenberg