Et prisbelønt bilde fra serien "Things come apart". Foto: Linda Bournane Engelberth

Prisbilder på dugnad

En tredel av de premierte bildene i Årets Bilde 2013 har fotografene finansiert av egen lomme.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Brorparten av bildene som når opp i Årets Bilde er fortsatt tatt på oppdrag for redaksjoner. Men det er en tydelig tendens til at sideprosjekter der fotografen har brukt av egen tid og pengepung gjør seg stadig mer gjeldende i konkurransen.

Årets jury noterte at nyhetsklassene var svakere enn andre til tross for mange dramatiske nyhetshendelser både nasjonalt og internasjonalt. Men trakk samtidig fram de gjennomarbeidede bildene og prosjektene i portrett– og dokumentarklassene. «Dette er en trend som bare blir sterkere og sterkere. Både fast ansatte og frilansere er representert. Fotografen tilbringer tid med mennesker på steder hun ikke hører hjemme. Vinner tillit og utviser respekt i måten hun fotograferer på».

Undersøkt

Journalisten har spurt fotografene bak 30 premierte bilder/serier fra ti ulike stillbildeklasser om hvordan bildene deres ble til. Undersøkelsen bekrefter inntrykket. Elleve bilder/serier er egne, ofte langvarige, prosjekter og 17 er tatt på oppdrag for en redaksjon. Selve Årets Bilde er tatt på oppdrag for annen organisasjon – Kreftforeningen. Ni prosjekter er helt eller delvis finansiert av fotografene sjøl. Tre har fått støtte eller stipender fra instanser som Fritt Ord og Norsk Kulturråd, og ett er finansiert av annen oppdragsgiver enn presse.  

– Jeg mener dette er uttrykk for at fotografene har gjort det de skal gjøre. Bruke tid på det de har lyst til og har interesse for. Og når ikke redaksjonene er villige til å betale for det, gjør de det likevel. Det er positivt, mener Tommy Ellingsen, som satt i årets jury og er frilanser tilknyttet Stavanger Aftenblad.

– Det er jo ikke noe alternativ til dette. Det blir aldri sånn at Aftenbladet sier; ja bruk gjerne tre måneder på det temaet der. 

Kjempe mer

Bortsett fra en stor andel svart/hvitt–bilder mener Ellingsen Årets Bilde–konkurransen likevel gjenspeiler mye av fotojournalistikken vi daglig ser i mediene. Særlig i helgene er det utrolig mye bra, påpeker han.

– Vi har sett en dreining fra det klassiske nyhetsfotoet til større reportasjer. Men ser vi på de reportasjene som er premiert de siste ti årene så tørr jeg påstå at de som vinner nå er vesentlig bedre enn det som ble premiert før.

Bildesjef i Dagens Næringsliv, Jan Johannessen, påpeker at selv om bransjen kvitter seg med fotografer publiseres det ikke færre bilder enn før. De økonomiske rammene for den enkelte frilanser er harde, men fast ansatte fotografer kan utnytte mulighetene bedre, mener han.

– Det er min påstand at fotojournalistikken aldri har hatt bedre kår, men kårene for fotojournalistene er ikke nødvendigvis bra.

Johannessen mener fotografer må våge å kjempe mer om ressursene internt i redaksjonene. Og sier det handler mye om å utvikle relevante og gode nok ideer. 

– Årets Bilde viser at det er stort engasjement for å fortelle historier med bilder. Kommer fotografer med gode nok ideer vil neppe mellomledere eller redaktører si nei.

– Prosjektene var gode nok for juryen i Årets Bilde?

– I Årets Bilde konkurrerer vi bare med oss sjøl. Interessante historier av faglig god kvalitet er ikke nødvendigvis relevante for en avis. PK definerer fritt hva som skal til i Årets Bilde. Og det er nok litt annerledes enn det som gjøres i avisredaksjonene. 

Idealisme

Leder i Pressefotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad, ser de mange personlige prosjektene som et uttrykk for stor grad av idealisme blant fotografene. Og samtidig at organisasjoner som Fritt Ord er blitt en viktig støttespiller for fotojournalistikken i en tid der fotoredaksjonene er blitt kraftig nedjustert.

– Er det et problem at så mye fotojournalistikk gjøres på dugnad?

– Det er et problem at profesjonelle folk ikke får betalt. Men det er positivt at fotografene gjør egne prosjekter. Det er også viktig for egenutviklingen. Men vi ønsker jo at man skal kunne leve av det også. Nå er vi blitt litt som kunstnere som må leve på stipender.

Eivind H. Natvig og Linda Bournane Engelberth er eksempler på fotografer som har fått prosjektstøtte. Natvig, som er tilknyttet byrået Moment, har delvis finansiert sitt større prosjekt selv, men også fått tilskudd fra Fritt Ord og Norsk Kulturråd.

Engelberth, som har halv stilling i Klassekampen, har fått stipender fra Statens kunstnerstipend, Fritt Ord og Klassekampens venner.

Bildene ble til utstillingen The New Social, som turnerer i Europa og åpnet på Nobels fredssenter. Klassekampen, som trykket dokumentaren fikk den for øvrig gratis, som takk for mye permisjon.

Engelberth er takknemlig for at stipender og mye fri fra en raus arbeidsgiver gjør at hun kan forfølge egne ideer over lang tid.

– Men i en ideell verden burde avisene betale for fotojournalistikk på samme måte som de betaler for tidkrevende gravejournalistikk.  Det krever at mediene har penger og satser på fotojournalistikk. Generelt burde det gis mer rom for de langvarige historiene.

Justert kategorier

Ystad mener det er lite rom for å jobbe langsiktig i redaksjonene. Terskelen er høy for å sette av flere dager for å få til noe bra. Mens det som Årets Bilde–juryen har vurdert som bra ofte er resultat av veldig grundig arbeid.

– Gjør det noe om Årets Bilde i mindre grad reflekterer «hverdagsjournalistikken» ?

– Både og. Vi skal være veldig glade for iveren og det personlige engasjementet til fotografene. Og noen prosjekter har jo startet i det dagligdagse i avisa, men er tatt videre og blitt mye større, sier Ystad, som trekker fram Håvard Bjellands prosjekt om krigsveteranene som eksempel.

Men han presiserer at det er viktig at Årets Bilde ikke glemmer de tingene publikum ser hver dag.

– Det er grunnen til at vi har prøvd å tilpasse kategorier som sport og nyheter bedre, og løfte dem fram i konkurransen.

Men Ystad innrømmer at mange fotografer ikke kjenner seg igjen i Årets Bilde. Mye ligger utenfor deres hverdag. På den annen side kan ikke PK la konsernene bestemme hva som er god bildejournalistikk.

– Det presenteres likevel utrolig mye god bildejournalistikk, spesielt i helgemagasinene. Interessen for å publisere bildejournalistikk er der, men vilkårene for å lage den er blitt dårligere, sier Ystad.

Vinnerglans

Også fast ansatte fotografer tar premier med egne prosjekter. Som Stein Bjørge i Aftenposten, som var i Belfast på reise for avisa, men brukte fritida til å fotografere barn i bydelen Shankill. Eller Espen Rasmussens serie om ekstremsport og smerte. Den startet utenfor redaksjonen, men ble til et VG Helg–prosjekt der sluttfasen ble finansiert av avisa. 

Frilanser Paul S. Amundsen ble i år for første gang premiert for et bilde tatt på oppdrag - i dette tilfellet for A-magasinet. Hans 13 foregående priser har gått til egne prosjekter/ideer.

Frilanser Paal Audestad ble på sin side premiert for tre bilder/serier tatt for ulike oppdragsgivere. Årets Bilde tok han for Kreftforeningen, mens bildet og serien som fikk hver sin tredjepris ble tatt for Aftenposten, som han jobber mest for.

Årets bilde er først publisert i boken Krefter, utgitt av Gyldendal og Kreftforeningen. Og senere i Aftenposten.

Frilansere som vinner blir gjerne presentert som avisenes egne fotografer når konkurransen omtales. Slik var det også med Audestad selv om altså Årets Bilde faktisk ble tatt for Kreftforeningen. Ystad ser pragmatisk på at avisene soler seg litt i glansen av frilanserne sine.

– Det er jo mest hyggelig at fotografene blir inkludert. De fleste er dessuten fastlansere. Men PK passer på tydeliggjøre at fotografene er frilansere når vi presenterer de nominerte.

Åtte vinnerbilder/serier er ikke publisert før Årets Bilde, tre er publisert i andre formater enn trykt presse. For eksempel i bok eller utstilling. Et par upubliserte prosjekter som fortsatt pågår har avtale om framtidig publisering.

Fra før er det kjent at det er like mange frilansere som fast ansatte blant årets premievinnere. En praktikant er da talt med blant de ansatte.

Powered by Labrador CMS