Det er hovedfagsstudent i medievitenskap, Raymond Tungesvik, som har tatt for
seg suksesshistorien Briskeby. Bandet har hittil solgt 100.000 av sin debutplate
og sopte med seg fire Spellemannspriser under utdelingen i mars 2001.
Hvilke forutsetninger har den eventyrlige suksessen? Og hvilken rolle har
pressen spilt i lanseringen av bandet? Disse spørsmålene ligger til grunn for
Tungesviks rekonstruksjon av bandets gjennombrudd. Han har intervjuet fire
personer med ulik tilknytning til musikkbransjen: Erik Fossen, musikkansvarlig i
Bergens Tidende, Asbjørn Slettemark, redaktør i musikkfagbladutgiveren Faro
Publishing, Marius Lillelien, musikksjef i NRK Petre og Yngve Næss, leder for
norskavdelingen i Universal Norge, som er bandets plateselskap.
Tungesvik har også gått gjennom alle artikler om bandet i Dagbladet, VG og
Bergens Tidende.
Drahjelp
Og konklusjonen? Raymond Tungesvik framhever at Petre og Dagbladet ga
Briskeby viktig drahjelp i startfasen:
«A-listingen i Petre skapte ikke suksessen, men bidro utvilsomt til gruppas
hurtige gjennombrudd. Dagbladet har publisert femten artikler om Briskeby fra
sommeren 1999 til mars 2001 (seks anmeldelser og ni redaksjonelle oppslag).
Verdien av disse redaksjonelle oppslagene er det vanskelig å måle i kroner og
øre, men internt i bransjen regner man et redaksjonelt oppslag som verdt tre
til fire ganger prisen av en annonse».
Plateselskapets mann, Yngve Næss, understreker at forutsetningen for suksess
er et bra plateselskap og management. Uten dette skal det mye til for at
artisten får gitt ut plate eller får den lansert. Men han sier også at
musikkbransjen trenger Dagbladet og VG fordi de har store opplag og dekker det
som rører seg i norsk musikkliv. Han vedgår også at mye skjer på den
kommersielle industriens premisser. Det er ikke tilfeldig hvilke medier som får
tilgang til artistene.
Håkon Moslet
«Vi sitter og ser på hva som er riktig for denne artisten, og hvor denne
artisten bør være i forhold til hva vi vet om målgruppa til publikasjonene»,
sier Næss.
Han framhever Dagbladets Håkon Moslet når han retrospektivt forklarer
Briskebys opptur.
table border=»0» cellpadding=»5» cellspacing=»0» align=»right» bgcolor=»#EAEAEA» width=»105»>
tr>
td>img src=»/images/saker/haakon-moslet778.jpg» width=»102» height=»125»>/td>
/tr>
tr>
td>font size=»2»>Håkon Moslet/td>
/tr>
/table>
«Moslet hadde skrevet mye pent om dem i avisa og var veldig opptatt av
bandet», sier Næss, som legger til at «han la hodet på blokken» når han
torde «å stikke nakken ut».
Musikkfagblad-redaktøren, Asbjørn Slettemark, vil ikke være med på noen
kritikk av Dagbladets dekning av Briskeby. Han mener musikkjournalister står
fritt til å dekke det de finner interessant ut fra et journalistisk synspunkt.
Om det symbiotiske forholdet mellom musikkindustrien og pressen uttaler
Slettemark: «Dagbladet er avhengig av Briskeby like mye som Briskeby er
avhengig av Dagbladet, så sånn sett er det jo et bryllup i himmelen».
Hype
Håkon Moslet sier til Journalisten at han tror Briskeby hadde klart seg
godt uten ham og Dagbladet og at de uansett ville fått et gjennombrudd i kraft
av seg selv.
- At et norsk band selger 100.000 plater skjer bare hvert fjerde-femte år
og da er det fordi publikum har skjønt at de er bra, sier Moslet, som likevel
innrømmer at Dagbladets aktive dekning hadde preg av kampanje.
- Vi gjorde noe som likner på det man ofte gjør i engelsk musikkpresse,
men som er fremmed her hjemme. At man plukker fram «darlings» fra undergrunnen
og hyper dem. Dette er det ikke akkurat tradisjon for i Norge, heller ikke i
tabloidene, sier Moslet.
Han sier at de som musikkjournalister liker å oppdage band før andre og at
det er en fjær i hatten når de får suksess. Som for andre journalister
handler det om å være først med nyheten.
Selvstendig vurdering
- Vi startet hypen etter å ha vært på en spesielt bra konsert med
Briskeby. For oss var det viktig å fortelle om dette ukjente bandet for våre
leserne. Det var det beste vi hadde hørt på mange år, og i ettertid er det
morsomt å se at vi hadde rett. At Briskeby ville bli årets band kunne du lese
i Dagbladet allerede i mars, sier Moslet, som understreker at «kampanjen»
foregikk før bandet fikk kontrakt med Universal.
- Når det gjelder spørsmålet om vi opptrådte som løpegutter så ser vi
det slik at det var godt stoff for oss å være tidlig ute. Positiv omtale i
Dagbladet er selvsagt også positivt for bandet og deres forretningspartnere. De
gned seg sikkert i hendene, men vår omtale var basert på en selvstendig
vurdering og god journalistisk teft. Vi tente rett og slett på en god sak, sier
Moslet.
Nytt nivå
Dagblad-journalisten er samtidig veldig frustrert over kulturbransjens
styring av sine aktører i forhold til pressen.
- Jeg blir helt gal av det og synes det blir verre og verre for hvert år.
Nå er det vanskeligere å få en middels god artist i tale enn statsminister
Stoltenberg, sier Moslet, som mener Briskebys management representerer et nytt
nivå i Norge.
- De tar mye mer aktivt del i prosessen rundt bandet enn det som har vært
vanlig her hjemme. Jeg fikk for eksempel ikke gjøre den brede presentasjonen av
bandet som jeg ønsket etter by: Larm-konserten. Managementet ville holde igjen
og det var veldig frustrerende for oss. Men sett fra deres synspunkt har det jo
vist seg at de gjorde en veldig god jobb.
Fire begivenheter
Det spesielle med Briskeby er altså at bandet fikk betydelig oppmerksomhet
i mediene før platesalget tok av. Blant annet fikk gruppa såkalt a-listing i
Petre. Det vil si de kom med på lista over låter som redaksjonen bestemmer
skal ha flest avspillinger per uke.
Tungesvik nevner dette som en av de fire sentrale begivenhetene i
fortellingen om Briskeby. De andre var Quart-festivalen 1999, kontrakten med
plateselskapet Universal og Spellemannprisen 2001.
Quart-festivalen var gruppas første møte med musikkjournalistene. Anders
Grønneberg i Dagbladet ga konserten middels karakter. Neste oppslag i oktober
samme år handler om debutsingelen på et lite uavhengig plateselskap og bandets
nye vokalist, Lise Karlsnes, som åpenbart har appell.
Bandet følger opp med singelen «Propaganda» som heller ikke vies særlig
oppmerksomhet i pressen. Men Petre, som den første kanalen, gir begge singlene
mye spilletid med sin a-listing. Musikksjef Marius Lillelien betegner dette som
helt avgjørende for Briskebys suksess. Asbjørn Slettemark i Faro Publishing
vil ikke si det så sterkt, men innrømmer at Petre var på rett sted til rett
tid, og at det var riktig i forhold til Petres profil med å være først ute
med nye norske artister.
Andre kanaler fulgte opp og singelen klatret helt opp til fjerdeplass på Hit
40-lista, som igjen førte til at de store plateselskapene kom på banen.
Sexy vokalist
Dagbladet fikk for alvor opp ørene for Briskeby under by: Larm 2000 i
Bergen. Etter bandets konsert omtalte avisa bandet som sensasjonelt og sier at
dette er gruppa det vil bli umulig å overse i 2000. Særlig imponert var de to
journalistene over vokalisten Lise Karlsnes som ble beskrevet som både tøff og
sexy.
Andre medier var mer nøkterne i sine omtaler av konserten. Tungesvik skriver
at Dagbladets artikkel av mange blir regnet som det som virkelig gjorde Briskeby
kjent for et større publikum. Avisartikkelen nærmest oppfordrer
plateselskapene om å kjenne sin besøkelsestid og Tungesvik mener det ikke er
urimelig å tro Petres a-listing sammen med konserten og god avisomtale styrket
bransjen i troen på bandets potensial og dermed bidro til kontrakten med
Universal våren 2000.
Terningkast fem
Da bandet den sommeren spilte på Øya-festivalen ga VG terningkast fem.
Dagbladet gjorde også det og hintet i sin omtale til stor interesse for
høstens debutalbum. Den samme Moslet skrev noen dager seinere om fenomenet
Briskeby og at apparatet rundt dem begynte å bli nervøse for overeksponering.
Paal Fure i Unit Management blir intervjuet om hypen, men avviser at hans
selskap har vært særlig aktive. Fure slår også fast at bandet ikke skal
intervjues i tida tett før plateutgivelsen.
- Artikkelens refleksive preg er interessant. Den setter søkelyset på «hypen»
rundt Briskeby, men uten at Dagbladet tematiserer sin egen rolle som aktør.
Artikkelen er slik sett ikke refleksiv: Det er de andre som hyper, påpeker
Tungesvik.
Overstrømmende
Anmeldelsen i Dagbladet av debutalbumet «Jeans For Onassis» er
overstrømmende og full av positive adjektiver. VG er ikke fullt så begeistret
og gir CD en terningkast fire. BT synes også plata var middels god.
Men åpningskonserten på gruppas påfølgende turne fikk bare terningkast
fire av Moslet som pekte på at flere ting sviktet denne kvelden i Notodden.
- De kritiske innvendingene fortoner seg imidlertid mest som gode råd.
Anmeldelsen bærer preg av faderlig omsorg, mener Tungesvik.
Varmet opp for a-ha
Seinere på høsten er Briskeby oppvarmingsband for a-ha på deres turné.
Håkon Moslet, som dekker turneen for sin avis, kunne fortelle om overveldende
respons i Tyskland, og at a-ha ser på bandet som deres arvtakere.
Briskebys suksess ble kronet med fire Spellemannspriser under utdelingen 2.
mars 2001. Suksessen ble naturlig nok viet spalteplass i avisene. To av tre
helsider om prisutdelingen i Dagbladets dekning omhandlet Briskeby. VG fokuserte
på Herborg Kråkevik og nøyde seg med en side om Briskeby.
Dagen etter fulgte Dagbladet opp med en sak om at bandet skal lanseres i
utlandet. Planene hadde vært klare lenge, men plateselskapet timet
offentliggjøringen til posisjonen på hjemmebane var befestet, opplyser
Tungesvik.
