– Grensene flyttes

Skolemassakren i Tyskland har fanget mediene og publikums oppmerksomhet. Torsdag sendte nyhetsbyrået AP ut en video filmet med mobiltelefon som inneholder gjerningsmannens siste minutter.

– Nyhetsverdi

I over to minutter kan leserne til flere av landets nettaviser se den tyske 17-åringens skuddveksling med politiet. Et kort øyeblikk er klippet bort, og så ser man gutten ligge død på bakken.

Både i VG Nett og Dagbladet.no var det lange diskusjoner før den aktuelle videoen ble publisert på deres sider. For redaksjonene var det viktig at AP hadde klippet bort scenen hvor gjerningsmannen faktisk dør.

– Det har en nyhetsverdi å skildre det som åpenbart skjedde. Her var diskusjonen hva vi skulle vise i det øyeblikket han angivelig dør. Og så har vi valgt å ikke være detaljert i det reporteren sier, forteller VG Netts Espen Egil Hansen.

– Videoen er distribuert fra Associated Press, som har redigert ut sekundene rundt selve drapet. Det var viktig i våre vurderinger at selve dødsøyeblikket ikke var med i videoen, forteller nyhetsredaktør Morten Øverbye i Dagbladet.

Førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Volda, Svein Brurås, mener at denne videoen er et tegn i tiden, hvor grensen flyttes for hva som publiseres av bilder.

– Det er ganske åpenbart. Det gjelder ikke bare denne saken, men også bilder fra andre hendelser. Det er ikke slik at nyhetsmediene leder an, de dilter etter andre nettsteder. Nyhetsmediene ønsker ikke å være de som ikke har bildene, sier han og viser til videoer som blant annet publiseres på YouTube.

Drøfting

Hansen i VG forteller at de i redaksjonen har store diskusjoner før bilder og filmer av slik karakter legges ut, og at de tenker seg om vel og lenge før de publiseres. Det samme er tilfellet i Dagbladet.

Videoen er filmet av et øyenvitne og Brurås mener det er tankevekkende, for det gjør noe med oss når det skjer grufulle ting.

– Redaksjonene må spørre seg først om hvor voldelige reportasjer de ønsker å presentere. Det andre er om de indirekte vil oppfordre til å ta slike bilder. Det var få som hjalp de skadde på Karl Johan, men mange som filmet med mobilkamera. Det er tankevekkende. For når mediene ønsker slike bilder, fører det til at anstendighet og folkeskikk taper seg.

Passive

Leserbilder og -filmer er blitt mer og mer vanlig etter at mobiltelefonene har fått bedre kamera.

– Den debatten har gått siden mobilen kom med kamera. Min erfaring er at antakelsen om mindre medfølelse er feil. Det er noen som filmer, men mitt inntrykk er at folk også hjelper til, sier Espen Egil Hansen.

Morten Øverbye håper utviklingen ikke ender i et ytterpunkt hvor hjelpen uteblir til fordel for bilder.

– Vi ønsker ikke å være med på en utvikling der folk blir stående og filme fremfor å hjelpe på stedet, men for meg blir det en noe konstruert problemstilling. Menneskemengders passivitet i forhold til voldsepisoder har vært et forskningstema siden lenge før mobilvideoer eksisterte.