Gunn Bjørnsen har studert journaliststudentene og synes overraskende mange fikk jobb. De som begynte å arbeide, havnet først og fremst i journalistjobber, mens 16 prosent tok informasjonsjobber.
Like før de sluttet på studiene hadde noen av dem mageknip og grudde seg til tiden etter eksamen. De følte seg som uflakskullet. Det sa avgangsstudenter i Oslo våren 2001 til Journalisten, da de skulle ut i et tøft arbeidsmarked. Det arbeidsmarkedet NJ i en rapport kalte «Ulvetider».
– Dette er bra sett ut fra journalistutdanningen-virker-tenkning, og også i forhold til løshundproblematikken, sier Bjørnsen.
Hun peker på at mens de var journaliststudenter regnet 32 prosent med at de skulle studere videre, fordi de antakelig ikke fikk jobb. Reelt har bare 17 prosent gått videre med studier.
Sammen med Rune Ottosen (høgskolen i Oslo) og Jan Fredrik Hovden (høgskulen i Volda) har Bjørnsen, som er studieleder i journalistikk på Bjørknes, fulgt to kull journaliststudenter fra Volda og Oslo: 130 studenter som var ferdige i 2001 og 124 fra 2002. Dette er en del av et større prosjekt om mange profesjoner, et prosjekt som ruller videre. I StudData er journaliststudenter, fysioterapeuter, lærere, førskolelærere, bibliotekarer – ja, alle yrker som utdannes på høgskolen i Oslo.
NJ ikke imponert
Av kullet som sluttet i 2001 er nesten halvparten (45 prosent) i fast jobb tre år etter. Det mener Gunn Bjørnsen er bra. Nestleder i Norsk Journalistlag (NJ), Elin Floberghagen, synes derimot ikke tallet er imponerende:
– Studentene kommer fra to av de beste journalistutdanningene våre, fra studiesteder som er kjent for god kvalitet. At 55 prosent ikke har fått fast jobb er fortsatt et for høyt tall, sier hun.
Forrige uke diskuterte landsstyret i NJ punktet om journalistutdanninger, slik det vil bli foreslått for landsmøtet å ta det inn i NJs program. Bergen Journalistlag (BJ) foreslo blant annet at det skulle stå «NJ ønsker ikke overproduksjon av journalister». Det gikk landsstyret imot.
– Handler landsstyrets holdning her også om at arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg?
– Det kan hende at trenden i et negativt arbeidsmarked er snudd litt, men om det gir flere journaliststudenter jobb er jeg usikker på. For landsstyret handler dette om at vi ønsker journalister med ulik bakgrunn og erfaring og fra ulike typer utdanning. Da kan vi ikke utelukkende se på journalistutdanningene, svarer Floberghagen.
1600 studenter
Det er 1600 studenter som studerer journalistikk nå; på norske statlige og private utdanningssteder og norske studenter som utdanner seg i England og Australia. Nestlederen i NJ mener at nettopp politikken overfor studentene blir det nye, store området for NJ. Organisasjonen vil ha flere medlemmer blant journaliststudentene, og de ønsker dem mer aktivt med i NJ.
NJ trakk senere setningen om overproduksjon, men vil kjempe for å få inn et punkt om studenter i NJs tiltaksplan:
– Det er tiltaksplanen som er viktig, fordi det er marsjordren for landsstyret de neste to årene. På et marked som oversvømmes av sultne, nye journalister synes vi det er viktig å informere dem som vil inn i yrket om hva de går til, sier leder i BJ, Kjetil H. Dale. På landsmøtet foreslår BJ at tiltaksplanen sier «NJ skal informere skoleelever og studenter om arbeidsmarkedet for journalister».
Trives som journalister
De unge journalister er selvbevisste og fornøyde, skal vi tro den siste undersøkelsen til Bjørnsen, Ottosen og Hovden. Bjørnsen mener at journalistene som gruppe har større tro på seg selv enn andre yrkesgrupper: De mener de kan få til hva som helst, bare de prøver hardt nok.
Og de trives som journalister. Tre år etter at de gikk ut fra uflakskullet mener rundt 80 prosent at de har et kreativt, meningsfullt og interessant arbeid.
– Vi kun funnet en viss slitenhet tre år etter studieslutt. At de for eksempel ble lei av å skrive om kongestoff, når de helst vil skrive om verdenssituasjonen, sier Bjørnsen.
For hun vet at studentene fra begge kullene satte de tradisjonelle og trauste journalistiske idealene høyt – som det å informere om politiske saker, tegne konsekvenser, overvåke makthavere, tale svake gruppers sak og sørge for en levende samfunnsdebatt.
Utdanningene virker
Et stort flertall (89 prosent) fra begge kull ville også i dag valgt å bli journalister, og de ville gått på samme utdanningssted. Av dem som er i jobb, mener 67 prosent at utdanningen er nyttig i jobben de har.
– Det viser at de som begynte på kullene faktisk ønsket å bli journalister. Det er den idealismen som yrket vårt er kjent for. At selv ikke et tøft arbeidsmarked tar fra dem lysten synes jeg er imponerende. Det betyr at gode folk er på vei inn i yrket, og det bør arbeidsgiverne omfavne, sier Elin Floberghagen.
Gunn Bjørnsen mener det viser at utdanningene virker. Selv om det ikke er godt å se hvem som er høna og egget av bransjen og utdanningene. For 65 prosent av studentene hadde vært i journalistjobb før de begynte i Volda eller Oslo. De er i praksis, og særlig i siste studieåret arbeider mange av dem ute i redaksjonene ved siden av studiene.
– Jeg tror journalistutdanningene i stor grad reflekterer bransjens verdier, selv om vi aner at de i en viss grad vil være en korreks og føre journalistikken videre, sier Bjørnsen. Hvis hun skal velge, mener hun bransjen er den sterkeste premissleverandøren.
