Tv-journalister må omskoleres til nett
Levende bilder vil bli stadig viktigere for nyhetsformidling på nettet. Men den gamle tv-journalisten er lite egnet til å fylle innholdet på morgendagens sider, hevder den britiske videojournalisten David Gyimah.
– De tradisjonelle nyhetene får du i dag overalt. Derfor vil det bli større fokus på visuelle fortellinger, hvor videojournalisten formidler langt mer enn det som er vanlig i dagens nyhetssendinger. Det krever igjen en helt annen innfallsvinkel enn den erfarne tv-journalisten har, og mange må nok avprogrammeres helt for sine nåværende kunnskaper før de kan gjøre en god jobb som videojournalist, påstår Gyimah.
Selv har han erfaring som tv-journalist og produsent fra blant annet BBC, og står også bak nettstedet www.viewmagazine.tv. I 2006 ble han dessuten belønnet med International Video Journalism Awards for sin film «8 Days», hvor tradisjonelle avisjournalister utstyrt med enkle DV-kameraer i løpet av åtte dager blir «omskolert» til videojournalister. Deres første oppdrag blir å nyhetsrapportere fra etterforskningen av en gjenåpnet drapssak i lokalsamfunnet.
Ny teknologi skaper nytt uttrykk
Bak Gyimahs spådom om at «video kills the tv-star» ligger troen på fortsatt stor teknologisk utvikling, både på utstyrsfronten og distribusjonssiden.
– For få år siden måtte det et helt team med masse tungt utstyr til for å dekke en sak. I dag kan én enkel journalist utstyrt med et lite og lett DV-kamera gjøre den samme jobben like bra. Men det som gjenstår er at flere videojournalister innser at de ikke trenger å gjøre den samme jobben, de kan gjøre så mye mer enn det, sier Gyimah og trekker fram research som et stikkord.
– Tradisjonelt så gjøres all research uten kamera, mens bare selve «seansen» som skal dekkes, filmes. Men hvorfor ikke la kameraet gå hele tiden og filme også researchen, slik at seeren kan bli med på prosessen? Det kan gi et bedre innblikk i selve saken og dens problemstilling, samtidig som researchen kan lede til andre mål.
Videoer med viderelenking
Han innser at det ikke alltid vil være like spennende å følge en journalists famlende søken på veien til en sak, men peker på det nye mediets mulighet til viderelenking.
– I dag havner mye bra råstoff i søppelbøtta, fordi det ikke passer inn i den korte nyhetsdekninga. Men mye av det kan formidle en stemning og opplysninger som beriker hovedsaken, og ved å hyperlenke i selve hovedinnslaget kan man by seeren på denne muligheten, sier Giymah.
Ifølge den britiske journalisten er bredbåndkapasiteten det andre kriteriet som vil avgjøre hvor fort videojournalistikken utkonkurrerer dagens journalistikk.
– De fleste alminnelige mennesker med bredbåndsforbindelse har i dag linjer med en overføringskapasitet på et sted mellom én og tre Mbps. Det er for langsomt for at tunge sider med levende bilder skal bli veldig attraktive. Men den dagen folk flest har åtte Mbps eller mer, vil situasjonen bli en helt annen, mener Gyimah.
Mediene smelter sammen
I dag ser vi at nettstedende til mange gamle papiraviser i stadig større grad rekrutterer videojournalister, mens nettsidene til tv-stasjonene også er avhengige av det skrevne ord. Gyimah tror avstanden mellom «avissidene» og «tv-sidene» vil bli enda mindre i tida som kommer.
– Med mange videoklipp på begges sider, vil forskjellen vise seg mest i bakgrunnsmaterialet som bygges opp rundt og ledsager klippene. Uavhengig av hva slags mediebedrift som eier et nettsted, tror jeg vi i tillegg vil få oppleve at de bruker nyhetsinnslag på tv som et utgangspunkt for å følge opp med flere utdypingssaker og nye saker på relaterte sidespor. Parallelt med dette vil brukerstyrte og superlokale nettsider med nyhetsvideoer øke sin utbredelse. Noen ganger i samarbeid med – og kanskje også drevet fram av – eksisterende aktører, andre ganger som noe helt nytt som kommer fra sidelinja og konkurrerer med etablerte medier, spår Gyimah.
Videoer på 3D-vegger
På spørsmål om hvor lenge det vil ta før videoinnslag dominerer de alle fleste nettsider, blir han imidlertid mer forsiktig.
– Det er så mange som har spådd så mye om nettet som i ettertid har vist seg å være helt feil. Enten har de vært for optimistiske eller pessimistiske om utviklingen. Derfor avstår jeg helst fra bombastiske spådommer, men la meg si det slik: Jeg vil ikke være så forbauset om vi om fem år slipper all dagens scrolling nedover en side. I stedet kan vi bevege oss gjennom et 3D-formet nettsted, hvor vi kan plukke akkurat de videoinnslagene vi vil se fra hyller på veggene, etter hvert som vi beveger oss innover i rommet.
