Det er ikke stipendiat Gunn Bjørnsen som formulerer konklusjonene av sin rapport «Journalister i støpeskjeen?» slik. Men hennes konklusjoner er ikke mindre spissformulerte:
– Journaliststudentene er heru, sier hun.
– Heh…?
– Det står for hvite, elitistiske, radikale og urbane. U’en kan også bety ugifte. Det er tydelig at familieliv og barn er langt mindre viktig for journaliststudentene enn for andre studenter.
– Hvorfor det, tror du?
– Journalistikken appellerer til individualister og er i liten grad forenlig med familieliv på et tidlig tidspunkt.
326 studenter
Gunn Bjørnsens rapport, med undertittelen «Om holdninger til yrke og utdanning blant journaliststudentene i Volda og Oslo», er en del av StudData–prosjektet ledet av Senter for profesjonsstudier og utgitt av Høgskolen i Oslo.
Bjørnsen er utdannet antropolog, har for tida permisjon fra jobben som daglig leder for journalistikkstudiet ved Bjørknes Privatskole i Oslo. De nærmeste månedene skal hun forberede en doktorgradsskisse om samme tema rapporten omhandler.
Studiet av journaliststudentene startet for tre år siden, hun har samarbeidet med professor Rune Ottosen og doktorgradsstipendiat Jan Fredrik Hovden ved journalistutdanningene i henholdsvis Oslo og Volda og rapporten baserer seg på spørreskjemaer fra 326 studenter.
Føler seg utvalgte
– At de er hvite, betyr at det er etniske nordmenn som blir journalister?
– Ja, og denne utviklingen har ikke gått i positiv retning. Det er snakk om to–tre av 70 studenter i Oslo og tre–fire av 60 studenter i Volda, som har et annet etnisk opphav. Og det skyldes ikke at det ikke finnes søkere. Vi fant 14 søkere med «fremmedartede» navn og svært gode karakterer, nær opptakskravet, i Oslo i 2002.
– På hvilken måte er studentene elitistiske?
– De føler seg jo som utvalgte bare ved å komme inn på studiet, så vanskelig som det er. Men jeg tenker først og fremst på at de er elitistiske ut fra ytre kjennetegn: De er barn av foreldre med høy utdanning og god inntekt. Foreldrene er politisk aktive, påfallende mange er folkevalgte eller aktive i fagforeninger. Det er mange barn av 68–generasjonen her.
– Og som sine foreldre er de politisk radikale?
– Mindre radikale enn før, men likevel klart mer radikale enn resten av samfunnet. Vi har bare funnet én i Volda og to i Oslo som stemmer Frp – alle mannlige studenter.
Bør lære antropologi
I et av årskullene fra Oslo og Volda, er det bare fem studenter som har foreldre i tradisjonelle primær- eller sekundærnæringer.
– Er det ikke en fare for at journalistikkens synspunkt også blir elitistisk, når journalistene er det?
– På hvilken måte dette påvirker journalistikken, vet vi lite om. Men journalistens bakgrunn vil prege både stoffvalg, vinkling og kildebruk. Journalister er ikke annerledes enn andre, de ser verden med et bestemt blikk, bestemt av deres bakgrunn. Det er helt normalt, alle mennesker er slik. Men det kan få særlig dramatiske følger når det gjelder journalister.
– Bør ikke undervisningen da lære studentene å korrigere for sin kulturelle ballast?
– Jo, og på Bjørknes har vi derfor antropologi som et av fagene, og vi prøver å gjøre studentene bevisste på hvilke briller de fortolker verden gjennom. Antropologien handler om at alt er relativt. Seierstad og bokhandleren har vært en gavepakke, men det kan like gjerne dreie seg om hvordan de ikke skal omtale en bonde fra Jæren.
Kvinner mest engasjerte
Bjørnsen har funnet mange forskjeller mellom kvinnelige og mannlige journaliststudenter. For eksempel at langt flere kvinner enn menn mener det å tale svake gruppers sak, bidra til toleranse og fornyelse av samfunnet er journalistikkens hovedoppgaver.
– Kvinnene er for øvrig mest politisk aktive, idealistiske og samfunnsengasjerte. De svarer også, typisk nok, i langt større grad enn mennene at de vil skrive om flerkulturelle spørsmål, nord/sør–konflikten, helse og samliv.
Kvinnene er dessuten tydeligere i sine svar enn mennene. De setter oftere kryss i rubrikken for «svært viktig».
– Men tror du ikke kvinnene også vil bli desillusjonerte når de en dag sitter på desken?
– Jo, jeg tror mange må justere idealismen når de kommer ut i arbeidslivet. Dette får vi snart vite mer om. Vi er nå i gang med å gjennomføre en ny undersøkelse med det kullet som gikk ut i 2000. Da vil vi se om de fortsatt mener det samme og også finne ut hvor i arbeidslivet de har havnet, sier Gunn Bjørnsen.
