Mer gira på nett

Det er over et halvt år si­den vi så dem sist. Hva slags end­rin­ger har journalistikkstudentene gått gjen­nom si­den sist?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

De var knapt be­gynt på ut­dan­nin­gen da vi møt­te dem i et klas­se­rom på Nor­ges Krea­ti­ve Fag­sko­le før­s­te gang. Sju må­ne­der se­ne­re er de as­pi­re­ren­de jour­na­lis­te­ne om mu­lig enda mer be­visst på yr­ket de kas­ter seg ut i om litt over et år.

Men først skal det før­s­te av to år av­run­des med eks­amen og et møte med Jour­na­lis­ten.

Fra pa­pir til nett

Da vi be­søk­te stu­den­te­ne i sep­tem­ber i fjor øns­ket mer en halv­par­ten av dem å job­be i TV el­ler avis. Hver tred­je strek­ker ar­men i væ­ret på spørs­mål om de vil job­be på nett.

– Jeg er enda mer gira på å bli jour­na­list nå. Og så har jeg skjønt at det er litt kult med nett­avis også, ikke bare pa­pir­avis, sier Ca­mil­la Orfjell og ler.

Anne Mel­som Bjer­ke er blant stu­den­te­ne som helst vil­le skri­ve for pa­pir da vi møt­te hen­ne i fjor høst, men nå har hun end­ret me­ning. Hun ser at net­tet har kla­re for­de­ler for jour­na­li­stik­ken som pa­pir ikke kan få.

– Et­ter før­s­te året på sko­len tror jeg at jeg hel­ler vil job­be med nett, slik at ar­tik­le­ne kan opp­da­te­res hele ti­den, for jeg ser hvor vik­tig det er. Jeg vil ikke skri­ve ar­tik­ler på pa­pir som er ut­da­tert et­ter en time.

To­nen går igjen, ma­jo­ri­te­ten av stu­den­te­ne har end­ret hold­ning. Der er fle­re som har lyst til å ar­bei­de på nett nå enn i sep­tem­ber. Men ikke alle.

– Jeg fore­trek­ker pa­pir, for jeg li­ker å ten­ke at de som le­ser det jeg har skre­vet, bru­ker litt tid på det. Og kan­skje skal de lese det to gan­ger også før feeden brin­ger dem bort og vekk. På en nett­avis kom­mer det nye ting nes­ten hele ti­den, det sy­nes jeg nes­ten er litt de­pri­me­ren­de, me­ner Ola Ryt­ter­ager Ner­by.

Et mer kri­tisk blikk

Da vi møt­te stu­den­te­ne i fjor høst, had­de de rik­tig­nok mo­ra­len i be­hold, men den teo­re­tis­ke pres­se­etik­ken mang­let. Den har de si­den fått en grun­dig inn­fø­ring i av Carl-Erik Grim­stad.

Kari­an­ne Munch El­ling­sen for­tel­ler at hun er langt mer kri­tisk til det hun le­ser i dag enn hun var før sko­le­start i fjor. Hun for­tel­ler at hun også av og til stil­ler spørs­mål ved pub­li­se­ring av navn og bil­der.

Sam­men med Grim­stad har klas­se­ne fulgt over­fø­rin­gen av PFU og Kari­an­ne er blant fle­re stu­den­ter som er usik­re på hvor stor ef­fekt PFU har.

– Straf­fen er såpass li­ten, de tje­ner jo fak­tisk mer pen­ger på å tryk­ke sa­ken enn å unn­gå PFU. Det er i hvert fall den opp­fat­nin­gen jeg har.

Jo­han­ne Nor­strøm for­tel­ler at før hun be­gyn­te å stu­de­re jour­na­li­stikk og les­te no­ti­ser hvor et me­di­um for­tel­ler at de er blitt felt i PFU, for­sto hun ikke hva det in­ne­bar.

– Og mest sann­syn­lig vil de ikke sel­ge noen fær­re avi­ser av den grunn. Jeg tror ikke folk bryr seg om det.

– Som jour­na­list vil­le jeg blitt flau om jeg skrev en sak som had­de hav­net i PFU, sky­ter Mar­te Borg inn.

– Ja, det fun­ge­rer for jour­na­lis­ter som er blitt spurt og som sy­nes det er flaut at sa­ke­ne de­res hav­ner der, leg­ger Anne Mel­som Bjer­ke til.

Mer og bre­de­re medietilfang

De er unge, og de er frem­ti­den. En­ten det er som jour­na­lis­ter el­ler for­bru­ke­re av me­di­ene. Hvor­dan har så journalistikkutdanningen på­vir­ket me­die­kon­su­met de­res?

Emil Guld­brand­sen for­tel­ler at han blant an­net har be­gynt å se på fle­re ny­hets­sen­din­ger på TV.

– El­lers er det man­ge nett­si­der som har fått egne bok­mer­ker. Og fle­re riks­avi­ser og lo­kal­avi­ser jeg be­sø­ker. Før var det VG, nå er det også Af­ten­pos­ten.

Hå­vard Ruud for­tel­ler at også han har ut­vi­det an­tall ka­na­ler når han er ute og jak­ter et­ter ny­he­ter.

– Jeg ser mer på Kvelds­nytt nå enn før, da jeg stort sett holdt meg til nett­avi­ser. Jeg sy­nes også det er in­ter­es­sant å høre ra­dio­ny­he­ter fra for­skjel­li­ge ka­na­ler.

I til­legg le­ser Ruud gjer­ne lo­kal­avi­ser fra ste­der han ikke en­gang har til­knyt­ning til, rett og slett for­di han sy­nes det er ar­tig å se hva slags sa­ker de pub­li­se­rer.

Mer pa­pir nå enn før

Linn The­re­se Skul­stad for­kla­rer at for hen­ne hol­der ikke TV og nett­avi­se­ne ale­ne len­ger, nå har hun også be­gynt å bru­ke mer tid på pa­pir­avi­ser.

– For nett­avi­se­ne har in­gen le­de­re el­ler kom­men­ta­rer, de de­lene av avi­se­ne som er utro­lig vik­tig. I hvert fall i li­ten grad sam­men­lig­net med pa­pir­avi­se­ne, så jeg mer­ker det er gan­ske vik­tig å set­te seg ned å lese dem, ikke bare hol­der seg til nett­avi­se­ne og TV.

Og så er det so­sia­le me­di­er da. Nes­ten alle nik­ker sam­tyk­ken­de når de får spørs­mål om de bru­ker mye tid på Face­book. Men nå er de også på and­re platt­for­mer, som Twitter.

Der­som du øns­ker å høre mer av hva stu­den­te­ne ved Nor­ges Krea­ti­ve Fag­sko­le me­ner, sjekk Jour­na­lis­ten Di­gi­tal hvor du fin­ner vi­deo­snut­ter fra vårt møte med el­le­ve av de hå­pe­ful­le.

Powered by Labrador CMS