Slik er nettjournalisten

Ved hjelp av NJs medlemsregister og opplysninger fra de enkelte redaksjonene, gjennomførte Journalisten tidlig i mai en elektronisk undersøkelse om nettjournalistenes bakgrunn og deres hverdag på jobben.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Totalt fikk 254 ansatte i nettredaksjonene til VG Nett, Dagbladet.no, Aftenposten.no, TV 2 Nettavisen, N24.no, dn.no, adressa.no, bt.no, aftenbladet.no og fvn.no (Fædrelandsvennen) tilsendt tolv spørsmål via e-post. Da svarfristen utløp hadde det kommet svar fra 172.

Alle svarene er tilgjengelig på våre nettsider www.journalisten.no.

Kjønn

Om lag tre av fire som jobber redaksjonelt på nettet er menn, og enda skjevere er det på ledernivå hvor hele fire av fem er menn.

I et ungt medium i en tid da «kvinner oppfordres til å søke», kan den skjeve kjønnsbalansen virke noe underlig. To mulige grunner som trekkes fram, er at nettet har dreid seg mye om teknologi, samtidig som større nettaviser har satset tungt på sport. To domener som tradisjonelt har vært mannsdominert. Dessuten skal kvinnelige journalister generelt være litt mer skeptiske overfor nettjournalistikk.

– Undersøkelser blant journaliststudenter viser at menn og kvinner har ulik oppfatning av journalistrollen, og at kvinner holder mer på de tradisjonelle journalistidealene, sier journalistforsker Gunn Bjørnsen.

Journalistisk erfaring, totalt og på nett

De fleste redaksjonelle medarbeiderne har mellom 5-10 års journalistisk erfaring, mens det er omtrent like mange som har under fem års erfaring som det er av dem med over ti år i bransjen. Ikke helt overraskende har lederne lenger erfaring, men også her finner vi den største gruppen blant de med 5-10 års journalistisk erfaring.

Når det gjelder tiden nettjournalistene har jobbet innenfor dette mediet, svarer nesten halvparten at de har jobbet der under fire år, hvorav én av fem har under ett års fartstid. Blant lederne er den største gruppa i kategorien 4-6 år, mens medarbeiderne er best representert i kategorien 1-3 år. Dessuten viser undersøkelsen at menn har vært litt lenger på nettet enn kvinner.

Kildekontakt

Selv om de jobber på nettet, er telefonen det overlegent dominerende verktøyet når kildenettet skal pleies. Snaue ni av ti journalister oppgir at kontakten med kilder fortrinnsvis skjer over telefon, mens én av tolv for det meste treffer sine kilder personlig.

Også her er det imidlertid ganske stor forskjell mellom journalistene og deres ledere. Nesten én av fem ledere oppgir nemlig personlige møter som den vanligste måten å ha kontakt med kildene på, og tilsvarende blir dermed ledernes telefonbruk vesentlig mindre enn for deres journalister.

Hvor ofte ute

Bare én av fjorten nettjournalister får en daglig luftetur, mens én av syv oppgir at de er ute på oppdrag sjeldnere enn månedlig. Majoriteten (litt over halvparten) kan likevel belage seg på et eller flere uteoppdrag i løpet av en normal uke.

Med hensyn til utegåing er lederne langt mer privilegerte. Her oppgir én av fire at de er ute på jobb daglig, mens to av tre oppgir ukentlige uteoppdrag. Men også her finner vi noen «kontorrotter», for én av seks oppgir at de er ute sjeldnere enn månedlig.

Klikk

Nesten 60 prosent av redaksjonelt ansatte sjekker klikk på sine saker en eller flere ganger daglig. Aller ivrigst er lederne. 68 prosent av dem sjekker klikkstatistikken daglig, sammenliknet med 56 prosent for journalistene.

Litt overraskende er det kanskje at hele 22,8 prosent oppgir at de aldri sjekker egne klikk.

Powered by Labrador CMS