Tendensiøse høringer

Når en statsråd legger fram resultater av høringsrunder, bør journalister gripes av skepsis. Det vet sikkert mange erfarne fagfolk i mediene. Kanskje ikke alle?

Jeg minnes Barne- og familieminister Laila Dåvøy som for få år siden ønsket å bevare kristne formålsparagrafer i barnehagene. Resultatet av høringsrunden ble lagt fram og framstilt prosentvis. Sysselmannen på Svalbard ble vektet likt med et livssynssamfunn med titalls tusener av medlemmer. Ikke særlig overraskende ønsket et prosentvis flertall av instansene at paragrafen burde beholdes, slik statsråden selv ønsket.

25. januar la Kultur- og kirkedepartementet fram en analyse av høringsuttalelser om statskirkeordningen. Flertallet av høringsinstansene ønsker videreføring av statskirken, var overskriften på pressemeldingen. Deretter blir det opplyst at det var kommunenes og menighetsrådenes svar som var analysert (av KIFO, Kirke-forskning). Ikke uriktig det heller. Men leser man nøyere får man vite at først i midten av mars leveres en analyse av den samlede høringen. Og bruker man lupe, hvilket travle journalister sjelden har tid til, vil man oppdage at hele 199 instanser ikke er med i analysen. Hvem de er? Faginstanser – bl.a. fra menneskerettighets- og likestillingsmiljøet, 23 livssynsorganisasjoner utenfor Den norske kirke, proster, biskoper, bispedømmerådene, Kirkemøtet osv. Hva de har felles? Nær samtlige går inn for et skille eller nyordninger i forholdet stat/kirke.

Menighetsrådenes representativitet synes ikke å problematiseres (om lag to prosent av kirkemedlemmene har valgt rådene). Det kommer i liten grad fram at det stort sett er små kommuner og få bykommuner med en viss størrelse som har avgitt uttalelser. Dissens i råd og kommuner kommer i liten grad fram. Votering som fem mot fire stemmer, telles som full tilslutning. Dessuten har noen kommunestyrer overlatt til soknepresten å svare departementet.

Folket har talt? Dagen etter pressekonferansen sitter i alle fall opinionen igjen med det inntrykket at flertallet utvilsomt støtter en fortsettelse av statskirkeordningen. Tja, mon det.

Hva blir verdien av slike foreløpige tall, og hvorfor har man ikke ventet med analysen til man har rukket å trekke inn alle høringsinstansene og de tunge og prinsipielle uttalelsene fra faginstanser og det mange mener er sakens kjerne: minoritetenes syn? Når endelig alle instansene blir med i analysen i mars, bør da synet til kommunerepresentantene i Målselv telle like mye som Norsk senter for menneskerettigheter? Kan en spørre…