Svikter kristne i muslimske land

– Jeg synes at både jeg og andre burde gjort mye mer. Overgrepene mot de kristne i den islamske verden er et klart menneskerettsproblem som blir ikke-eksisterende ved at det nesten ikke omtales, sier Rimehaug.

Han er likevel en av svært få norske journalister som fra tid til annen skriver om problemet. Men han er snar med å understreke at han ikke er helt alene. Andre kolleger i Vårt Land tar fra tid til annen opp slike spørsmål, avisen Dagen skriver om det, og det kommer noen drypp av og til i Aftenposten. Men ellers er det lite.

Store forskjeller

Det er noen institutter som jobber med overgrep mot kristne i muslimske land, og så har man organisasjonene Norsk Misjon i Øst med Forum 18 og nettstedet opendoors.no, som er en tjeneste for forfulgte kristne. Dessuten følger Amnesty dette sakskomplekset.

Erling Rimehaug sier at man må passe på å skille mellom hvilken politikk myndighetene står for og hva som skjer av overgrep i lokalsamfunnene. Det er store forskjeller fra land til land og det kan variere over tid. I noen land skjer det overgrep lokalt som politiet bare overser, mens andre ganger kan det skje at politiet griper inn.

Politiavhør

Det er også forskjell på de gamle, kristne menighetene i muslimske land og overgrep mot muslimer som skifter tro i dag. I islam er det forbudt å gå over til kristendommen, ja Koranen foreskriver til og med dødsstraff for slike tilfeller, men det håndheves sjelden. I svært mange land vil imidlertid personer som går over fra islam til en kristen tro bli innkalt til avhør hos politiet og som oftest bli utsatt for tortur eller harde avhør.

– Hvorfor rapporterer mediene så lite?

– Det er mange grunner til det. En grunn er at slik mediene fungerer nå, så er man avhengig av et ansikt og et navn. Det er ikke så lett i disse sakene. Mange tør ikke stå fram av frykt for eget liv, og mange vil ikke stå fram fordi det kan gjøre forholdene generelt verre, sier Rimehaug.

Han forteller at han både på Vestbredden, i Egypt og i Tunis har møtt forfulgte kristne som forteller villig vekk om sin situasjon helt til han tar fram blokk og kamera. Da er det slutt.

Vil ikke provosere

– Du må huske på at i disse landene har man tusenårig tradisjon på å ligge lavt. Dette er kristne menigheter som har erkjent at de er en minoritet og at de ikke kan drive noe aktivt kirkeliv og forkynnelse uten å provosere mye sterkere krefter.

– Kan det være et moment at det for tiden ikke er så politisk korrekt å skrive om overgrep mot kristne i muslimske land?

– Ja, vi er nok inne på noe der. Det kan også være et poeng. Jeg skrev en gang om en familie på Vestbredden som hadde konvertert fra islam. De hadde det forferdelig tøft. Det var arrestasjoner, tortur og knivstikking. Da jeg skrev om det i Vårt Land, fikk jeg leserbrev med protester fra kristne miljøer her hjemme. Så ille kunne det ikke være, fikk jeg høre, forteller Erling Rimehaug.