Frykter slutten på pressestøtten
GARDERMOEN (Journalisten): Marit Haukom frykter at en omorganisering av Edda Media kan sette i gang en prosess som ender med full avvikling av pressestøtte og momsfritak.
Det er den pågående prosessen med omorganisering av selskapsstrukturen innenfor Edda Media som bekymrer lederen i Norsk Redaktørforening. Marit Haukom er selv ansatt som seniorrådgiver i Edda Media.
Det gamle Orkla Media, som i dag utgjør Edda Media, besto primært av nummer 1-aviser, men de hadde også noen mindre nummer 2- og 3-aviser, og disse får pressestøtte. Dersom Edda Media velger en selskapsform som gjør at disse avisene ikke lenger er selvstendige selskaper, faller denne produksjonsstøtten bort. Etter det Journalisten erfarer, dreier det seg om i alt mellom tre og fem millioner kroner. Ikke noe stort beløp, og i Edda har det vært spøkt med at utgiftene til revisjon og styrehonorarer i rundt 60 selskaper beløper seg til mer enn pressestøtten.
– Det dreier seg ikke om så mye penger isolert sett for Edda, men det alvorlige er den signaleffekten det gir, dersom Edda velger bort pressestøtten. Ingen vet hva dette kan medføre på sikt, sier Marit Haukom.
Hun viser til at både produksjonsstøtten og pressens momsfritak er sterkt omstridt i Stortinget. Stortingets to store partier, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har ulike syn på pressestøtten. Også de andre partiene har ulike syn, men alle partiene er opptatt av ordningen. Spesielt momsfritaket betyr mye for de store avisene.
Produksjonsstøtten utgjør årlig cirka 320 millioner kroner, mens momsfritaket ble anslått til 1050 millioner kroner, da det såkalte Skaugeutvalget utredet momsfritak for aviser, bøker og tidsskrifter i 2003.
– Pressestøtten er en tilnærmet norsk, eller norsk-svensk, særordning. Den er lite spiselig i EU-systemet. Har man tenkt på hvilke mekanismer man setter i gang ved å si fra seg pressestøtten?, spør Haukom.
Hun legger til at hun ikke nødvendigvis er kritisk til det som nå skjer i Edda Media, men Haukom er undrende til at denne viktige saken for en samlet norsk presse kommer på dagsorden på denne måten.
Bortfall av produksjonsstøtten vil bety at en rekke aviser vil måtte legge ned eller i beste fall legge om produksjonen betydelig. Dette gjelder særlig aviser som Dagsavisen, Bergensavisen, Klassekampen, Vårt Land, Morgenbladet, samt en rekke mindre aviser utover landet. Momsfritaket vil bety en ekstrautgift som det er vanskelig å se hvordan pressen kan kompensere for.
