Her er en mojoRedaksjonene vil ha mobile journalister

Når kontortelefonen til journalist Krzos ringer, så suser vi av gårde under palmene på Old 41 Road. Dette er en av hovedveiene i Bonita Springs i Florida. En kilde ringer.

Rundt halsen har Krzos et pressekort som viser at han er en mojo, eller en mobil journalist. Han er en av flere mojo'er som skal sikre framtiden til regionavisen Fort Myers News-Press i Florida.

Når mobilsamtalen er over og en ledig hånd finner veien til rattet, bruker han den andre hånda til å peke ut hus og folk som han har laget saker på. Det virker som om hvert hus har en historie.

– Jeg tror at du må være motivert for denne jobben. Du må like å snakke med folk og du må like å dra ut for å finne sakene, sier Mark.

Mobilitet

Filosofien bak mojo-konseptet er basert på mobilitet: Riv journalistene vekk fra skrivebordet og send dem ut blant folk. Med mobiltelefon i hånd og pc med trådløs oppkobling skal journalisten være der det skjer.

Stikkordene for de mobile journalistene er korte og tidvis hyperlokale saker. Kort og fort. For Krzos er det heller ikke lengden på saken det kommer an på, men at han fanger opp ting som opptar folk.

– Det er ikke alle som kan være krigsreporter for New York Times eller lage saker som vinner en Pulitzerpris, sier Krzos, mens han forklarer at de mange spesielle postkassene langs veien også ble til en egen sak.

Mark S. Krzos starter dagen tidlig. Han er gjerne på jobb ved åttetiden om morgenen og liker å ha lastet opp et par saker til hjemmesiden ved ti-ellevetiden. Mange av sakene er mikronyheter, som etter vanlige normer er for små til papiravisa. Disse sakene har nå fått et hjem på webutgaven til Fort Myers News-Press.

Ikke nybegynner

Men at sakene er korte betyr ikke at dette er en jobb for nybegynnere. Mojo'ene er langt fra noviser som skriver notiser. Krzos har lang fartstid som journalist. Han har drevet med kulturjournalistikk og anmeldt musikk i Florida helt til han syntes at det ble for kjedelig og lite utfordrende. Han har også vært politisk journalist og dekket kommunepolitikk i Bonita Springs.

– Dette er ikke jobben for en nyutdannet journalist som kommer rett fra skolebenken. Du må kjenne det området du jobber i og du må kunne se hva som forandrer seg fra dag til dag, sier Krzos og legger til at mojo-jobben er like krevende som andre områder han har dekket.

– Jeg dekker ikke store, tunge politiske saker som mojo, men prøver å fange opp andre saker som opptar folk. Får jeg tips om saker som omhandler kommunepolitikken så sender jeg disse sakene videre til andre i redaksjonen som dekker dette området, sier Mark.

Kontaktnett

Etter å ha jobbet som mojo har han opparbeidet seg et stort kontaktnett og en lokalkunnskap som få andre. Dette kom godt med i dekningen av et mord som rystet Bonita Springs. Mens andre journalister fra konkurrerende medier ventet bak politisperringene, brukte Krzos sin lokalkunnskap og tok seg inn bakveien.

– Jeg fikk snakket med naboen til den drepte. Jeg fikk mye god informasjon og det ble en god sak, lenge før konkurrentene våre fikk noe, sier Mark.

Selv om hovedtyngden av sakene er korte, så lager Krzos også større saker der det er ønskelig.

– Jeg satser på å ha noen lengre saker på trykk i papirutgaven et par ganger i uka, men hovedsakelig publiserer jeg på nettet, sier Krzos, som avslører en aldri så liten mojo-hemmelighet.

– Det er mange som tror at mojoene bare sender stoff fra bilen, og at førersetet er kontoret. Men jeg sender vel egentlig mer fra kontoret enn det jeg gjør fra bilen. Kontoret vårt ligger sentralt og det er som regel mer praktisk å dra tilbake dit og skrive ut enn å få dataen til å fungere på veien. Men det må du ikke fortelle redaktørene mine, sier Mark R. Krzos.

Den nye gruppen med reportere har fått navnet mojo eller mobile journalister. Tanken er at de bruker bilen like mye som arbeidsplass som skrivepulten hjemme i redaksjonen.

– Det ligger nok ikke for alle å være mojo og det er heller ikke alle som kan være det. Men jeg tror at på sikt vil de fleste av våre journalister jobbe mer som mobile journalister selv om vi har fortsatt behov for journalister som spesialiserer seg innenfor de enkelte stoffområdene, sier redaktør Cindy McCurry-Ross.

Hele konseptet med mojoene er tuftet på mikronyheter og hyperlokale vinklinger. Kombiner dette med at journalistene oppdaterer avisens hjemmeside via bærbar PC og du har en mobil journalist som tar pulsen på lokalsamfunnet. Når politiet har fartskontroll i nabolaget er det en sak. Tid og sted legges inn. En hjemvendt krigsveteran starter en ny restaurant. God sak. Hun får problemer med byråkratiet og det tar tid å få på plass bevilgningene. Ny sak. Resultatet av de mange små sakene er økt trafikk på avisens hjemmeside. Miks dette med de tradisjonelle, større sakene i papiravisen og du har en suksess.

– Kombinasjonen av mobile journalister og hyperlokale vinkler har vært en stor suksess og det har generert trafikk på våre hjemmesider som har nådd nye rekorder, sier redaktør Mackenzie Warren, som har ledet arbeidet med det nye mojo-konseptet.

– Vårt redaksjonelle produkt må være slik at det både kan gå inn i den tradisjonelle avisa eller sendes via mobiltelefon eller leses på internett, sier Warren.

Det at journalistene selv legger inn saker fortløpende kan for enkelte virke som en redaksjonell utfordring. Men Cindy McCurry-Ross forsikrer at det fortsatt ligger redaksjonelle systemer i bunn.

– Det varierer selvsagt fra sak til sak, men om det er ting som kan være kontroversielle, så skal dette diskuteres med redaksjonen, sier McCurry-Ross.

Også leserforumene og bloggene redigeres i den forstand at det følges med på hva som publiseres.

– Vi legger stor vekt på ytringsfrihet, men vi vil ta ut innlegg som for eksempel er rasistiske eller krenkende.