Priser og debatt

Sjefen for Datatilsynet, tidligere redaksjonssekretær Georg Apenes skriver i Journalisten for 4. mai at han har fått et innsendt innlegg til Aftenposten returnert av debattredaktøren via «Bill Gates». Nåja, ny teknologi kan med fordel brukes i debattredaksjoner som i andre avdelinger i en avis. Men Apenes’ poeng er vel at han peker på noen viktige og negative sider som har utviklet seg, nemlig mangel på høflighet, mangel på dannelse, mangel på god folkeskikk når det gjelder håndtering av debattstoff i dialogen mellom avis og innsender.

Den nye debattredaktøren i Aftenposten, som nå har fått en stor journalistpris, og som mange ikke skjønner hvorfor, har ikke lagt for dagen noen fremtredende dannelseskritierer i den ovennevnte dialog mellom avis og innsender. Det hjelper ikke å sette bildet av seg selv i avisen hver dag, dialogen blir ikke bedre av den grunn. Man må også ta noen journalistiske dannelsesgrep, slik at ikke alle de tusener som i løpet av et år ønsker å gi uttrykk for sine oppfatninger i Aftenposten, føler seg dårlig behandlet. Aftenposten har i hele sin historie hatt en privilegert stilling, fordi så mange av avisens lesere også har skrevet og sendt inn sine ytringer om alt mellom himmel og jord. Det er naturlig at bare en liten del av dette mangfoldet kommer på trykk.

Men selv om Amandus Schibsted kunne være en hard negl for mange av sine konkurrenter, innførte han i hvert fall et danneleseskriterium som han ville skulle gjennomsyre hele redaksjonen – ikke minst redaksjonsledelsen. Den humane tone!

Den har også vært gjeldende i mange årtier, men den er kanskje ikke så levende lenger.

Selv har jeg kjent, og hatt et visst innblikk i, Aftenpostens debattredaksjon gjennom 40-50 år, og man må være nokså historieløs hvis man tror at debatten i Aftenposten i dag er så mye, mye bedre enn tidligere. Aftenposten har i mange, mange år stort sett hatt, og ledet an i, de viktigste debatter som har funnet sted i vår samfunn, uten å ha fått noen spesiell anerkjennelse for det. Temaer som prioriteres, vil naturlig nok variere, og preges både av tiden og de personer som behandler debattstoffet. Ett tema som var usynlig i spaltene før, og som ikke lenger er det, er alle innlegg, kronikker osv. som er knyttet til homofili, det være seg enten i kirkelige sammenhenger eller i samfunnet for øvrig. Her har da også tidsånden forandret seg. Men er det epokegjørende?

Man kan si mye om juryformann for den store journalistprisen, Kåre Valebrokk, men noen ganger skvalper han til de grader over, så det kan være nødvendig å bruke øsekaret etter ham. Og nå som han ikke lenger er TV 2-sjef, kan han jo ligge på Sørlandet og skvalpe så mye han vil. Uten å bruke øsekar!