Milliondryss fra digital kopiering

Pengene kommer fra selskapet Mediebedriftenes Klareringstjeneste (MK), som krever inn vederlag fra næringslivet for bruk av digitale presseklipp. MK fordeler midlene mellom mediebedriftene og deres redaksjonelle opphavspersoner på 50-50 basis. Utgiverne og de som produserer det redaksjonelle stoffet mottar nå digitale vederlagsmidler for andre halvår 2006, og i oktober venter utbetaling for første halvår 2007.

MK, som eies av Mediebedriftenes Landsforening, inngikk i 2003 vederlagsavtaler med en rekke klipp- og medieovervåkingsbyråer. Også en del sluttbrukere betaler vederlag direkte til MK. 2004 var det første hele året for det nye innkrevings- og fordelingssystemet. MK håpet på forhånd å kunne fordele fire millioner kroner det året, men kom opp i 5,1 millioner.

Håper på ti millioner

I 2005 var vederlagspotten økt til 6,6 millioner kroner, mens samlet utbetaling for 2006 er oppe i 7,7 millioner. Dermed ser MKs langsiktige mål om årlige vederlag på over ti millioner kroner ut til å være innen rekkevidde.

– Et slikt potensial er til stede, og vel så det. Foreløpig kommer vederlagsinntektene fra digital kopiering kun fra medieovervåkingsbransjen. Men vi er i dialog med Kopinor om et samarbeid om å innkreve vederlag for den tilfeldige, digitale kopieringen av avisstoff. Vi diskuterer mulighetene for å etablere et samarbeidssystem som forener Kopinors kollektive vederlagsmodell og vår egen, som er individuelt innrettet, forteller daglig leder Geir Engen i MK.

Dagbladet foran

MK betaler ut digital-vederlagene to ganger i året, basert på statistikk fra sine avtalepartnere. Utbetalingen varierer fra bedrift til bedrift, beregnet ut fra antall saker som er kopiert fra den enkelte publikasjon. DB Medialab, som utgir Dagbladet.no, er den mediebedriften som mottar mest av den totale årspotten for 2006. Inkludert de ferske midlene for andre halvår er 249.000 kroner fordelt mellom bedriften og de redaksjonelt ansatte.

Hakk i hæl finner vi Dagsavisen, som har fått 241.000 kroner til fordeling. Engen har følgende forklaring på hvorfor en avis med såpass beskjedent opplag havner så høyt oppe på lista.

– Dagsavisens stoff blir kopiert flittig av nettbyråenes roboter. De klipper saker som er relevante for kundene, altså næringslivet, basert på de søkekriteriene som settes opp.

Nettavisen kommer på tredjeplass med 234.000 kroner, deretter følger VG Nett med 189.000 kroner og bt.no med 168.000 kroner.

Kun nettstoff

– Vi krever kun inn vederlag for digital kopiering av stoff fra nettavisene. Vi har ikke fullmakt fra konsernene og enkeltbedrifter til å innkreve vederlag for kopiering av papirinnhold, presiserer Engen.

Ifølge NJ/MBL-avtalen skal 15 prosent av opphavspersonenes andel av vederlagsmidlene overføres til NJ på vegne av deres frilansmedlemmer. Frilanserne mottar derfor 402.000 kroner av midlene som utbetales i disse dager. For første halvår i fjor mottok frilanserne 174.000 kroner, slik at totalen for 2006 kommer opp i 576.000.

Mangler verktøy

Når utgiverne har fått sin halvdel, skal resten i prinsippet fordeles individuelt, men foreløpig har ikke MK teknisk verktøy som kan identifisere den enkelte opphavsperson. Derfor sendte NJ i 2004 ut en orientering om at vederlagene foreløpig skal deles i et likt beløp til alle med opphavsrett i bedriften, inntil systemet kan registrere hvem som har skapt stoffet.

Både skrivende, fotografer og deskmedarbeidere, samt vikarer, andre midlertidig ansatte og deltidsansatte skal derfor ha sin andel. Pengene skal ikke gå til klubbene.